Det ble registrert 676 selvmord i Dødsårsaksregisteret i 2025. Det er 65 færre enn i 2024, og tilsvarer 12 selvmord per 100 000 innbyggere.
Folkehelseinstituttet opplyser samtidig at selvmordsraten har økt svakt siden 2012, selv om tallet gikk ned sammenlignet med de to foregående årene.
– Det er gledelig at antallet selvmord i 2025 gikk ned sammenlignet med året før. Men selv om det i 2025 er registrert litt færre selvmord enn de to foregående årene, er det likevel en svak økning i selvmordsraten siden 2012, sier Marianne Strøm, overlege ved Folkehelseinstituttet.
Store variasjoner fra år til år
For å følge utviklingen over tid bruker Folkehelseinstituttet aldersstandardiserte rater. Det betyr at antallet selvmord per 100 000 innbyggere justeres for endringer i befolkningens alderssammensetning.
Selvmord er en relativt sjelden dødsårsak sammenlignet med blant annet kreft og hjerte- og karsykdom. Derfor kan prosentvise endringer fra ett år til det neste skyldes tilfeldig variasjon, og utviklingen bør vurderes over en lengre periode.
Den høyeste selvmordsraten i perioden siden 1971 ble registrert i 1988, med 17,7 tilfeller per 100 000 innbyggere. Raten falt deretter jevnt fram til 2012, da den var 10,6 per 100 000, før den igjen begynte å stige langsomt.
Størst økning blant personer over 70 år
Det er flest registrerte selvmord blant personer mellom 30 og 69 år. De siste årene har økningen imidlertid vært størst blant personer over 70 år.
– Det er flest selvmord blant personer i alderen 30 til 69 år, altså mennesker midt i livet. De siste årene har imidlertid økningen vært størst blant personer over 70 år, fastslår Strøm.
Selvmordsraten er nå omtrent like høy blant de eldste som i aldersgruppene 30–49 år og 50–69 år. Blant personer under 30 år er raten relativt stabil og ligger vesentlig lavere enn i de eldre aldersgruppene.
Folkehelseinstituttet peker samtidig på at det sannsynligvis finnes mørketall. Det innebærer at det reelle antallet selvmord kan være noe høyere enn det som er registrert. Ifølge Strøm antas mørketallene å være størst blant eldre.
76 prosent var menn
Menn utgjorde 76 prosent av de 676 personene som tok livet sitt i 2025. Det var en overvekt av menn i alle aldersgrupper, og dødelighetsraten var høyest blant menn i alderen 30–49 år.
Sammensatte årsaker
Folkehelseinstituttet beskriver årsakene til selvmord som sammensatte. I mange tilfeller kan en konkret utløsende hendelse, som en konflikt i nære relasjoner eller en livskrise, inngå i bildet. Sårbarhet hos den enkelte og risikofaktorer i miljøet kan også påvirke risikoen.
– Årsakene til selvmord er sammensatte. I mange tilfeller vil det være en konkret utløsende hendelse som for eksempel en konflikt i nære relasjoner eller en livskrise. Både sårbarhetstrekk ved personen selv, og risikofaktorer i miljøet påvirker risikoen for selvmord, uttaler fungerende avdelingsdirektør Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.
En del psykiske lidelser, alkohol og rusproblematikk gir betydelig økt risiko. Økonomiske nedgangstider og sosial ulikhet er også faktorer som kan påvirke hvor mange som tar livet sitt.
Ved akutt fare for selvmord: ring 113.
Kontakt oss • Beredskapstelefoner • Tlf.: 21 07 70 00 • Org.nr: 983 744 516
Kurs og arrangementer • Statistikkalender og tilgang til statistikk • Slik er det å jobbe i Folkehelseinstituttet • Områder, avdelinger og enheter • For pressen
Alle våre
Studier og prosjekter • Veiledere, håndbøker, rapporter og informasjonsmateriell • Helseregistre og andre registre • Helseundersøkelser • Innhold A til Å
Hold deg oppdatert
Folkehelseinstituttet (Facebook) • Folkehelseinstituttet (Instagram) • Folkehelseinstituttet (YouTube) • Folkehelseinstituttet (LinkedIn) • Folkehelsepodden • RSS • Nyhetsvarsel
* Om fhi.no • Tilgjengelighetserklæring • Personvernerklæring
Fant du det du lett etter?
Vi svarer ikke på tilbakemeldingen, men bruker den til å forbedre nettsiden.
Norge
Helse
Helse