Virksomheter tar i bruk AI-verktøy for å gjøre ansatte mer produktive. For mange ledere har resultatet imidlertid også blitt mer arbeid og mindre oversikt. Mer enn halvparten av seniorlederne i en Nielsen-undersøkelse sier at det er vanskeligere å vurdere ansattes arbeid etter at virksomheten tok i bruk AI.

Undersøkelsen omfattet 1.700 direktører og seniorledere i sju land og ble bestilt av Monday.com, som utvikler verktøy for arbeidsstyring. En stor del av de ansattes leveranser kommer nå ferdigpolert inn i ledernes innbokser. Dermed blir det vanskeligere å se hvor mye som er laget av den ansatte, og hvor mye som er generert av AI. Nesten halvparten av lederne sier at de bruker mer tid enn før på å gjennomgå og veilede teamenes arbeid.

Ledere er positive, men organisasjonene henger etter

Det betyr ikke at lederne er negative til teknologien. Tvert imot svarte 94 prosent at de var entusiastiske med tanke på å forbedre arbeidet ved hjelp av AI. Mange mener også at de vet hvor teknologien kan gi størst verdi.

Michal Miller Levi, som leder markedsundersøkelser og kundeinnsikt i Monday.com, sammenlignet entusiasmen med de første årene med internett på 2000-tallet. Hun sa at mange opplever en lignende form for «magi» rundt AI.

Utfordringen er ifølge Levi at AI utvikler seg raskere enn virksomhetene klarer å tilpasse seg.

«AI works very well for [managers] individually, but they also have a different role as managers. They need to drive the organization as well […] Their struggle is [due to] the fact that AI is just moving faster than the organizational processes,» Levi sa.

78 prosent av respondentene oppga at de har endret hvordan de vurderer ansatte etter innføringen av AI. Større vekt legges blant annet på hvor godt medarbeiderne lager instrukser til AI, avgjør hvilke oppgaver som kan delegeres, og prøver ut nye arbeidsmetoder.

AI brukes også i medarbeidersamtaler

Det reiser spørsmål om hvor rettferdig vurderingene blir når lederne ikke enkelt kan skille mellom arbeid laget av mennesker og arbeid laget av AI. Spørsmålet blir enda mer komplisert når lederne selv bruker teknologien i vurderingsprosessen.

46 prosent av lederne sier at de bruker AI som hjelp når de tar beslutninger, mens 39 prosent av seniorlederne bruker AI til å utarbeide medarbeidervurderinger. Det kan føre til mer skjevhet i vurderingene, fordi store språkmodeller i bunn og grunn er prediksjonsmaskiner som kan gjenta mønstre fra menneskeskapt treningsdata.

Forskning fra Luxembourg Institute of Socio-Economic Research tidligere i år fant at språkmodeller, uten tydelige objektive standarder og når personer vurderes uavhengig av hverandre, har en tendens til å vurdere prestasjoner på lignende måte som mennesker. En forskningsartikkel fra begynnelsen av 2025 fant samtidig at AI-modeller kan være skjeve mot svarte mannlige kandidater, med betydelige forskjeller i både retning og styrke mellom ulike sosiale grupper.

Da Levi ble spurt om AI i vurderingen av ansattes prestasjoner kunne føre til utenforliggende skjevhet, svarte hun at virksomhetene ennå ikke har funnet ut hvordan slike problemer skal håndteres.

Flere verktøy og et nytt lag med arbeid

AI endrer også arbeidsdagen for lederne. Noen må bestemme hvilke oppgaver som skal overlates til AI-agenter, kontrollere resultatene og gripe inn når noe går galt. Rapporten antyder at denne oppfølgingen kan bli et nytt lag med «usynlig arbeid».

Samtidig har selve programvarelandskapet blitt vanskeligere å styre. 57 prosent av lederne sier at organisasjonene deres nå har flere verktøy i bruk enn tidligere. Rundt 51 prosent sier at verktøyene har blitt mer gjensidig avhengige og tettere samlet etter innføringen av AI. Bare 29 prosent beskriver AI-infrastrukturen som fullt optimalisert og sentralisert.

Levi sier virksomhetene hadde håpet at AI skulle bidra til færre programmer. I stedet må de håndtere flere apper, integrasjoner og såkalt skygge-AI, der ansatte tar i bruk verktøy utenfor systemene virksomheten har godkjent.

«Managers completed 2025 with the feeling that they will consolidate tools, actually; that they’ll reduce the number of software. But what happened is that the number of tools that they’re using increased,» Levi sa. «More than 50% are saying that they’re using more tools now than they did last year, and it’s not stopping […].»

Frykter å miste kontrollen over AI-agenter

Behovet for kontroll blir mer presserende når virksomheter tar i bruk AI-agenter som kan handle på egen hånd. 58 prosent av lederne forventer at de i løpet av det neste året vil ha ansvar for flere AI-agenter enn menneskelige ansatte.

46 prosent er bekymret for å miste kontrollen over hva agentene gjør. I tillegg frykter 35 prosent av respondentene å bli holdt ansvarlige for beslutninger som AI har tatt, ettersom store språkmodeller fortsatt i stor grad er uforutsigbare.

«They don’t want their agents to be fully autonomous,» sa Levi. Hun forklarte at lederne ønsker at mennesker skal være involvert, og at AI skal rådføre seg med dem når det gjelder viktige oppgaver og beslutninger.

Funnene peker dermed på at innføringen av AI ikke bare handler om muligheten til å øke produktiviteten. Den blir også et spørsmål om styring, prosesser og infrastruktur – mens lederne forsøker å holde oversikt over både menneskelige medarbeidere og stadig flere AI-verktøy.