Forskere har identifisert skjulte endringer i immunforsvaret som kan oppstå opptil ti år før en person får diagnosen inflammatorisk tarmsykdom, eller IBD. Funnene ble presentert under UEG Week 2026.

Resultatene tyder på at bestemte mønstre av antistoffer i blodet senere kan brukes til å identifisere personer med økt risiko for å utvikle sykdommen. Mønstrene kan også gi informasjon om hvor alvorlig sykdomsforløpet kan bli.

Inflammatorisk tarmsykdom er en samlebetegnelse for langvarige sykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Sykdommene fører til vedvarende betennelse i fordøyelseskanalen og oppstår når immunforsvaret reagerer unormalt, slik at det bidrar til betennelse og vevsskade i tarmen.

Undersøkte blodprøver fra 500 personer

Forskerne undersøkte 2 000 blodserumprøver fra 500 personer. Av deltakerne utviklet 200 senere Crohns sykdom, 200 utviklet ulcerøs kolitt, mens 100 friske personer med tilsvarende alder og kjønn fungerte som sammenligningsgruppe.

Prøvene var tatt både da diagnosen ble stilt og omtrent to, fire og ti år tidligere. Dermed kunne forskerne følge endringer i immunaktiviteten bakover i tid og se hvilke signaler som oppsto før sykdommene ble oppdaget.

Teamet analyserte antistoffreaksjoner mot rundt 357 000 antigener knyttet til bakterier, virus, mat og selve immunforsvaret. Antigener er stoffer immunforsvaret kan kjenne igjen og reagere på, mens antistoffer er proteiner som hjelper immunforsvaret med å identifisere bestemte mål.

Til sammen fant forskerne 123 980 unike antistoffer i prøvene.

Personer som senere utviklet Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt, hadde betydelig mindre mangfold blant antistoffene enn de friske deltakerne. Det betyr at immunforsvaret deres viste et smalere spekter av antistoffreaksjoner. Særpregede endringer kunne påvises ved begge sykdommene så langt tilbake som ti år før diagnosen.

Ulike antistoffmønstre ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt

Forskerne fant også at Crohns sykdom og ulcerøs kolitt var knyttet til ulike immunsignaturer.

Blant personer som senere utviklet Crohns sykdom, var antistoffreaksjonene mot herpesvirus og bakterielt flagellin forhøyet. Flagellin er et protein som inngår i de halelignende strukturene enkelte bakterier bruker til å bevege seg.

De forhøyede reaksjonene var særlig tydelige hos personer som senere fikk komplisert Crohns sykdom eller sykdom i ileum, den siste delen av tynntarmen. Samtidig sank antistoffreaksjonene mot kapselkledde bakterier gradvis etter hvert som diagnosen nærmet seg. Disse bakteriene har et beskyttende ytre lag som kan hjelpe dem med å unngå immunforsvaret.

Personer som senere utviklet ulcerøs kolitt, hadde et noe annet mønster. Hos dem økte antistoffreaksjonene mot herpesvirus og autoantigener, mens reaksjonene mot kapselkledde smittestoffer sank. Autoantigener er bestanddeler av kroppens eget vev som feilaktig kan bli mål for en immunreaksjon.

Funnene tyder samlet på at målbare endringer i immunforsvaret skjer mange år før inflammatorisk tarmsykdom blir diagnostisert.

Kunstig intelligens skilte ut framtidige sykdomstilfeller

Forskerne brukte deretter maskinlæring, en form for kunstig intelligens som finner mønstre i komplekse datasett, for å undersøke om antistoffsignaturene kunne skille personer som senere utviklet IBD, fra friske personer.

Ved bruk av antistoffmønstre fra opptil ti år før diagnosen skilte modellene framtidige Crohns-tilfeller fra friske kontrollpersoner med en AUC-verdi på 0,90. For ulcerøs kolitt var verdien 0,84.

AUC måler hvor godt en modell klarer å skille mellom to grupper. En verdi på 0,5 tilsvarer tilfeldige gjetninger, mens 1,0 betyr perfekt evne til å skille gruppene.

Antistoffmønstrene kunne også bidra til å skille personer som senere utviklet komplisert Crohns sykdom, fra personer med et mindre komplisert sykdomsforløp. Dette var mulig omtrent ti år før diagnosen, med en AUC-verdi på 0,85.

«It is fascinating to see that complicated CD at diagnosis is associated with a distinct antibody profile years before the first clinical symptoms and is not simply the consequence of disease progression after diagnosis. Finding these patterns so early points to the potential of antibody profiling to support earlier risk detection, distinguish between disease subtypes and help identify patients who may benefit from more intensive therapy as early as possible.»

Hovedforfatter Dr. Arno Bourgonje sier dermed at komplisert Crohns sykdom allerede ved diagnosetidspunktet er knyttet til en særskilt antistoffprofil, flere år før de første kliniske symptomene. Ifølge ham tyder funnene på at antistoffprofilering kan brukes til tidligere risikovurdering, til å skille mellom sykdomstyper og til å identifisere pasienter som kan ha nytte av mer intensiv behandling.

Ikke klart for vanlig screening

Selv om resultatene gir sterke tegn på at IBD har en målbar, tidlig immunsignatur, understreker forskerne at metoden ennå ikke er klar for bruk i vanlig medisinsk screening.

Studien viser et viktig prinsipp, men det trengs mer forskning for å fastslå om antistoffmønstrene kan forutsi sykdom pålitelig i større og bredere befolkningsgrupper. Forskerne må også undersøke om en slik test gir vesentlig mer informasjon enn eksisterende genetiske opplysninger, kliniske vurderinger og andre blodmålinger.

En eventuell screeningtest må være nøyaktig, rimelig og reproduserbar. Det må også dokumenteres at bruken faktisk gir bedre behandlingsresultater for pasientene.

«The next priority is to validate these signatures in independent, more diverse and prospectively followed populations,» concluded Dr. Bourgonje. «We also need to determine their added value alongside genetic, clinical and other blood-based markers, translate the findings into a reproducible and affordable targeted assay and, ultimately, demonstrate that using such a test actually leads to better clinical outcomes.»

Det neste steget er ifølge Bourgonje å validere signaturene i uavhengige og mer mangfoldige grupper som følges framover i tid. Forskerne må også avklare hvilken ekstra verdi testene har sammen med genetiske, kliniske og andre blodbaserte markører, og utvikle en målrettet analyse som er reproduserbar og rimelig.

Dersom framtidige studier bekrefter resultatene, kan blodbasert immunprofilering gi leger en ny måte å oppdage risiko for inflammatorisk tarmsykdom flere år før diagnosen. Metoden kan også bidra til å skille mellom sykdomstypene og finne pasienter som kan ha nytte av tidligere behandling.