En liten enhet som sender svake elektriske impulser gjennom øret, kan bli et nytt alternativ for personer som fortsatt har høyt blodtrykk til tross for medisiner. I en klinisk studie ledet av forskere ved Queen Mary University of London var teknologien trygg, godt tolerert og praktisk å bruke hjemme.

Behandlingen ga imidlertid ingen statistisk signifikant større reduksjon i blodtrykket enn en placebobehandling når alle deltakerne ble sett under ett. Forskerne fant samtidig lovende resultater hos pasienter som hadde mer alvorlig høyt blodtrykk ved studiestart.

Resultatene kommer fra SCRATCH-HTN-studien, som er publisert i Hypertension, et tidsskrift fra American Heart Association. Forskerne understreker at det trengs større studier for å finne ut om metoden gir en meningsfull helsegevinst, og hvilke pasienter som eventuelt har best effekt.

Skal påvirke nervesystemet

Den eksperimentelle behandlingen kalles transkutan autonom nevromodulering, forkortet tAN. Målet er å påvirke det autonome nervesystemet, som automatisk styrer blant annet hjertefrekvens, fordøyelse og blodtrykk.

Ved å sende milde elektriske signaler til nerver i øret håper forskerne å påvirke kroppens egne mekanismer for regulering av blodtrykket, uten at det krever et kirurgisk inngrep.

Den håndholdte enheten er utviklet av Afferent Medical Solutions. Den bruker to små klips som plasseres på tragus – den lille brusklappen rett foran øregangen. Klipsene leverer den elektriske stimuleringen, slik at pasientene kan gjennomføre behandlingen selv uten å oppsøke en klinikk.

63 pasienter deltok i studien

Studien ble finansiert av National Institute for Health and Care Research (NIHR) og omfattet 63 personer med ukontrollert høyt blodtrykk. Alle deltakerne brukte allerede minst ett blodtrykkssenkende legemiddel, men målingene deres lå fortsatt over anbefalte nivåer.

Forskerne fordelte deltakerne tilfeldig i to grupper. Den ene gruppen fikk aktiv nervestimulering, mens den andre brukte en narreenhet som skulle fungere som sammenligningsgrunnlag. På den måten kunne forskerne undersøke om den elektriske stimuleringen ga en effekt utover selve bruken av enheten.

Deltakerne brukte enheten i 30 minutter hver dag de to første ukene. De neste ti ukene ble behandlingsøktene redusert til én gang i uken.

Resultatene viste at behandlingen var trygg og stort sett behagelig for deltakerne. De fleste fulgte også den foreskrevne planen, noe som tyder på at teknologien kan være praktisk ved regelmessig bruk hjemme.

Da forskerne sammenlignet endringene i blodtrykk i hele studiegruppen, fant de likevel ingen statistisk signifikant forskjell mellom dem som fikk aktiv stimulering og dem som brukte narreenheten.

Større effekt ved mer alvorlig hypertensjon

Selv om den samlede analysen ikke viste en signifikant behandlingseffekt, fant forskerne et mulig viktig resultat hos deltakerne som hadde mer alvorlig hypertensjon ved studiestart.

En forhåndsdefinert undergruppeanalyse viste en større blodtrykksreduksjon hos disse pasientene når de fikk aktiv nervestimulering, sammenlignet med narrebehandlingen. Analysen var planlagt før forskerne undersøkte resultatene.

Funnet kan tyde på at metoden fungerer bedre for personer med særlig vanskelig regulerbart blodtrykk. Studien var imidlertid relativt liten, og resultatene fra undergruppen må bekreftes i større undersøkelser før det kan trekkes konklusjoner om hvor effektiv behandlingen er.

«This is an exciting, highly patient-acceptable technology that could ultimately provide a cheap, scalable solution for millions. Although the trial did not achieve significance across the broad unselected group, those with more severe hypertension exhibited a clear blood pressure reduction in the active group compared to sham.»

Det sier Dr. Ajay Gupta, hovedansvarlig for studien, klinisk leser ved Queen Mary University of London og overlege ved Barts Health NHS Trust.

«As the first and most thorough study of its kind, this points towards important new research directions that could help us understand whether non-invasive neuromodulation can benefit particular groups of patients with uncontrolled hypertension.»

Et mulig tillegg til dagens behandling

Høyt blodtrykk, også kalt hypertensjon, bidrar betydelig til hjerte- og karsykdom og øker risikoen for hjerteinfarkt og slag. Tilstanden legger ekstra belastning på blodårene og hjertet, og kan over tid føre til alvorlig skade.

Medisiner hjelper mange med å kontrollere tilstanden, men en betydelig andel har fortsatt blodtrykksverdier over anbefalte mål selv om de får behandling. Denne utfordringen har fått forskere til å undersøke metoder som kan supplere eksisterende behandling.

Stimulering av nerver i øret er én slik mulighet. Enheten er liten, krever ikke operasjon og kan brukes hjemme. Den kan derfor bli et praktisk alternativ dersom framtidig forskning viser at den pålitelig senker blodtrykket hos bestemte pasientgrupper.

Foreløpig er funnene et tidlig steg, ikke et bevis på at dette er en effektiv ny behandling. Større kliniske studier blir avgjørende for å bekrefte de lovende resultatene hos pasienter med alvorlig hypertensjon og for å finne ut hvilke grupper som eventuelt kan ha nytte av metoden.