Det viser foreløpige tall for 2025 fra Statistisk sentralbyrås statistikk «Etablerere i næringslivet». Aldersfordelingen har vært tilnærmet stabil de siste ti årene.
– At tallet på etablerere nå tar seg opp igjen etter nedgangen i 2024, tyder på at næringslivet kommer til hektene igjen etter en tung periode, sier seksjonssjef Erik Fjærli.
Etablererne sto totalt bak 1,13 nye foretak i gjennomsnitt i 2025. De nye foretakene ble i snitt stiftet av 1,23 etablerere.
Flere etablererforhold enn etablerere
Statistikken teller også etablererforhold. Det er antall ganger en etablerer har vært involvert i å etablere et foretak i løpet av året.
Antallet etablererforhold har over tid utviklet seg omtrent i takt med antallet etablerere, og fordelingen mellom kategoriene er i stor grad den samme. I 2025 var det 13 prosent flere etablererforhold enn etablerere.
Unge gründere er fortsatt mest aktive innen IKT
Unge gründere mellom 16 og 24 år hadde den høyeste andelen etableringer innen IKT i 2025, sammenlignet med andre aldersgrupper og etablererforetak. Tolv prosent av etableringene blant de unge var innen denne næringen. For de øvrige gruppene lå andelen på mellom 7 og 9 prosent.
Forskjellen var større for ti år siden. Da sto IKT for 11 prosent av etableringene blant unge, mot mellom 4 og 7 prosent i de øvrige gruppene.
– Slik sett bidrar unge gründere mer til utbredelsen av IKT i samfunnet enn de eldre, men de eldre er i ferd med å ta dem igjen, sier Fjærli.
Det har også vært endringer i andre næringer. Innen kultur, underholdning og fritid fikk gründervirksomheten blant unge en nedgang under koronapandemien i 2020, og en ny nedgang i 2024. Aktiviteten er nå vesentlig lavere enn for ti år siden.
En tilsvarende utvikling finnes ikke i de andre aldersgruppene. Til tross for nedgangen var andelen etablerere innen kulturnæringen i 2025 fortsatt omtrent dobbelt så høy blant unge som i de andre aldersgruppene.
Innen bygg og anlegg samt varehandel har etableringstakten blant unge holdt seg oppe de siste ti årene. I de andre aldersgruppene og blant etablererforetak har den derimot gått betydelig ned.
Faglig tjenesteyting er størst
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting var næringen med flest etableringer i alle aldersgrupper. Blant etablererforetak var drift og omsetning av eiendom næringen med størst gründervirksomhet.
Personer med minst fem års utdanning fra universitet eller høyskole utgjorde nær 19 prosent av alle etablerere i 2025. Andelen har økt betydelig, fra 13 prosent i 2015. Hovedstadsfylket hadde den høyeste andelen gründere med dette utdanningsnivået.
Den største gruppen var likevel personer med videregående skole som høyeste utdanning. De utgjorde 32 prosent av etablererne.
– Høy utdannelse hos gründerne gir likevel ikke bedre overlevelse for foretakene de etablerer, sier Fjærli. Å bli etablert av et annet foretak, derimot, øker overlevelsen til foretaket betraktelig.
Foretaksetableringer overlever oftere
I 2024 overlevde 50 prosent av foretakene som var etablert av andre foretak, fem år etter etableringen. For alle typer etablerere var andelen 34 prosent.
Kvinner utgjorde 30 prosent av etablererne i 2025, mens menn sto for 66 prosent. De resterende 4 prosentene var foretak. Også denne fordelingen har vært tilnærmet stabil de siste ti årene.
Både kvinner og menn etablerte flest foretak innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Andelene var henholdsvis 19 prosent blant kvinner og 14 prosent blant menn.
Den nest vanligste næringen var helse- og sosialtjenester for kvinner, med 13 prosent, og bygg og anleggsvirksomhet for menn, også med 13 prosent.
Foreløpige tall med usikkerhet
Tallene for 2025 er foreløpige og bygger på estimater. De har derfor større usikkerhet enn endelige tall, og konfidensgrensene er publisert i Statistikkbanken. Ved høy usikkerhet kan summen av kategoriene avvike fra den estimerte totalen.
Tallene i oversikten er justert slik at summen av kategoriene stemmer med totalen for inndelingene som omtales. Det gir sikrere foreløpige tall i artikkelen.
Tallene for 2024 er nå endelige og erstatter de foreløpige tallene som ble publisert året før. Det totale antallet etablerere i 2024 var 2,8 prosent lavere enn de foreløpige tallene viste.
Foretak uten en definert etablerer, foretak i primærnæringer og offentlig administrasjon, enkelte selskapsformer og offentlig sektor er holdt utenfor. Foretak uten en definert etablerer utgjør om lag 2 prosent av de nye foretakene. Primærnæringene og offentlig administrasjon utgjør til sammen om lag 4–5 prosent, mens de ekskluderte selskapsformene utgjør mindre enn 1 prosent.
De aller fleste nye foretak er dermed inkludert i statistikken.
Statistikken omfatter nyetableringer i tradisjonell forstand. Foretak som er etablert gjennom fusjon, oppsplitting eller andre hendelser der den underliggende virksomheten skifter eier, er holdt utenfor. Slike nyetableringer utgjør om lag 2–3 prosent av alle nyetableringer.
Reaktiveringer er heller ikke med. Det gjelder foretak som har vært inaktive i minst to år, før de blir aktive igjen. Disse regnes som nye i foretaksdemografien og utgjør om lag 15–20 prosent av alle registrerte nye foretak der.
Tallene omfatter nye registrerte foretak selv om de ikke var aktive i etableringsåret, eller aldri ble aktive. De fleste registrerte foretak blir aktive.
Norge
Norge
Økonomi