Oktobers fullmåne når 100 prosent belysning klokken 12.12 a.m. EDT, tilsvarende klokken 06.12 norsk tid, 26. oktober. Månen står da på motsatt side av jorden sett fra solen, slik at hele den synlige måneskiven er belyst.

Den såkalte terminatoren – grensen mellom månens dag- og nattside – er nesten fraværende under fullmånen. Det betyr også at skyggene som vanligvis fremhever kratrene under månens voksende og avtakende faser, ikke kommer like tydelig fram.

Gode forhold for å se månens mørke sletter

Fullmånen er i stedet et godt tidspunkt for å studere de mørke «havene» på månens overflate. Dette er store basaltflater som oppsto da lava fylte nedslagsbassenger for milliarder av år siden og størknet.

Det er også mulig å se lyse striper som går ut fra unge, lyssterke kratere. Stripene består av materiale fra månens undergrunn, som ble gravd opp og slynget utover overflaten i kraftige asteroidenedslag.

I USA kunne månen først ses da den steg over den østlige horisonten ved solnedgang 25. oktober. Det nøyaktige tidspunktet for måneoppgang varierer etter sted.

Kan se større ut nær horisonten

Når månen står lavt på himmelen, kan den se uvanlig stor ut. Dette skyldes et synsbedrag kalt «måneillusjonen», der hjernen oppfatter måneskiven som større når den står nær bakken og andre objekter i synsfeltet enn når den står høyt på himmelen.

I timen etter måneoppgang kan månen også få en tydelig guloransje farge. Det skjer fordi blå bølgelengder – de korteste i det synlige lyset – spres når månelyset går gjennom jordens atmosfære i en lav vinkel.

Derfor kalles den Jegermånen

Fullmånen i oktober kalles vanligvis Jegermånen på den nordlige halvkule. Navnet viser til at den kommer etter at bøndene har ryddet inn sommerens avling, slik at åpne jorder gjorde det lettere for jegere å fange byttedyr og forberede mat til vinteren, ifølge Old Farmer’s Almanac.

Den nordamerikanske urfolksgruppen cree kaller den også «Migrasjonsmånen», med henvisning til fuglene som trekker mot varmere strøk på denne tiden. Hos ojibwe- og haida-folket er den kjent som «Frostmånen», etter temperaturfallet som kommer om høsten.

Fullmånen kan observeres uten spesialutstyr, men et kamera og et teleobjektiv kan brukes til å fotografere måneskiven og detaljene på overflaten.