En ny analyse fra Monash University tyder på at lavdose-aspirin kan ha svært ulik effekt på demensrisiko hos eldre, avhengig av genene deres. Blant personer med en bestemt genetisk profil utviklet 1 prosent av dem som fikk aspirin demens, mot 3,3 prosent av dem som fikk placebo.

Forskjellen tilsvarer en om lag 70 prosent lavere relativ risiko for demens i aspirin-gruppen. Samtidig var det en tydelig sikkerhetsulempe: 4,4 prosent av aspirinbrukerne i den samme genetiske gruppen fikk alvorlige blødninger, sammenlignet med 2,1 prosent blant dem som fikk placebo.

Genetisk profil knyttet til blodplater

Funnene er publisert i Alzheimer's & Dementia: The Journal of the Alzheimer's Association og bygger på genetiske data fra mer enn 13 500 deltakere i ASPREE-studien, som undersøkte bruk av aspirin hos eldre.

Forskerne undersøkte om genetiske forskjeller kunne bidra til å forklare hvorfor aspirin påvirker demensrisiko ulikt fra person til person. De mest markante resultatene gjaldt gener som er forbundet med antallet blodplater.

Blodplater er små bestanddeler i blodet som bidrar til at blodet levrer seg. Forskerne tildelte deltakerne genetiske poengsummer knyttet til blodplatetall og sammenlignet deretter forekomsten av demens hos personer som fikk aspirin, med forekomsten hos personer som fikk placebo.

Blant deltakerne som lå i de øverste 20 prosentene for denne genetiske poengsummen, utviklet 1 prosent av aspirinbrukerne demens. I placebogruppen var andelen 3,3 prosent. Den samme gruppen hadde imidlertid også en høyere andel alvorlige blødninger blant dem som fikk aspirin.

Kan åpne for mer målrettet forebygging

Hovedforfatter Peter Fransquet, forsker ved School of Public Health and Preventive Medicine ved Monash University, sier resultatene kan tyde på at genetikk i fremtiden kan få betydning for valg av forebyggende behandling mot demens.

«Tidligere studier fant at aspirin ikke forebygget demens når alle ble vurdert samlet», sa Fransquet.

«Resultatene våre tyder på at det kan være mer i historien.

«Hos personer med denne bestemte genetiske profilen så vi betydelig færre demenstilfeller blant dem som tok aspirin.

«Det reiser muligheten for at genetikk en dag kan hjelpe oss med å identifisere hvem som kan ha nytte av en forebyggende behandling, i stedet for å bruke samme tilnærming på alle.»

Behovet for mer målrettet forebygging blir stadig viktigere etter hvert som demens blir vanligere. Dementia Australia anslår at rundt 446 500 mennesker i Australia lever med demens i 2026. Organisasjonen forventer at tallet vil overstige én million innen 2065.

Platelettene peker mot et nytt forskningsspor

Tidligere forskning har knyttet demens til aktivering og sammenklumping av blodplater – prosessene der blodplatene blir aktive og fester seg til hverandre. Forskerne har derimot hatt mindre kunnskap om hvordan det totale antallet blodplater kan henge sammen med demens.

De nye resultatene peker på blodplatenes biologi som et mulig viktig område for videre forskning. Den genetiske sammenhengen forskerne fant, var ikke knyttet til de etablerte genetiske risikofaktorene som vanligvis forbindes med Alzheimers sykdom og andre former for demens.

«Det som er særlig interessant, er at signalet ikke var knyttet til de etablerte genetiske risikofaktorene for Alzheimers sykdom og demens», sa Fransquet.

«I stedet peker det oss mot blodplatenes biologi og gir oss en ny retning å undersøke.»

Forskerne advarer mot å starte på egen hånd

Resultatene viser foreløpig bare en sammenheng og er ikke tilstrekkelige til å endre medisinske anbefalinger. Forskerne understreker at funnet først må bekreftes i andre befolkningsgrupper.

Deretter må det gjennomføres en klinisk studie som spesifikt inkluderer personer med den genetiske profilen som ble identifisert i analysen.

«Vi må nå bekrefte funnet i andre studier og til slutt teste det i en studie som er utformet spesielt for personer med denne genetiske profilen.

«Folk bør ikke begynne å ta aspirin for å forebygge demens på grunnlag av denne studien uten å snakke med legen sin, særlig på grunn av den økte risikoen for alvorlige blødninger.

«Hvis funnet holder seg, kan det at aspirin allerede er billig og lett tilgjengelig, gjøre persontilpasset demensforebygging til en reell mulighet.»