Det kinesiske romflyet har deltavinger, luker til et lasterom, et mørkt varmeskjold og en servicemodul med solcellepaneler bakerst. Utformingen ligner i stor grad på X-37B, det ubemannede romflyet som brukes av USAs romstyrker.
Bildet ble tatt av en kommersiell jordobservasjonssatellitt som tilhører selskapet Vantor. Selskapet var kjent som Maxar i 2024. Vantor er blant flere selskaper som leverer etterretningsbilder av ulike steder i verden til amerikanske militær- og etterretningsorganisasjoner. De samme satellittene kan også observere objekter i verdensrommet.
Bildet var kjent, men ikke offentliggjort
Bilder med lav oppløsning, der romflyets overordnede form var synlig, har vært tilgjengelige tidligere. En tjenesteperson i USAs romstyrker fortalte om Maxar-observasjonen under en konferanse i Sør-Korea i 2024. Pentagon offentliggjorde imidlertid ikke bildet i full oppløsning før mandag.
Bildet ble publisert i en ugraderte vurdering fra USAs Defense Intelligence Agency (DIA) om trusler mot amerikanske interesser i verdensrommet. Rapporten gir samtidig lite ny informasjon om hva det kinesiske romflyet brukes til i bane.
Kina har gjennomført fire romflyoppdrag siden 2020, og oppdragene har vart i opptil ni måneder. Det fjerde oppdraget, som startet i februar, pågår fortsatt i bane. Det er ikke offentlig kjent om Kina har ett eller flere slike romfly.
USAs romstyrker bruker to X-37B-fartøy på rotasjon. Det lengste av de åtte oppdragene som hittil er gjennomført, varte i to og et halvt år fra oppskyting til landing. Amerikanske myndigheter har offentliggjort bilder av X-37B, informasjon om konstruksjon og størrelse, samt enkelte eksperimenter fartøyet har tatt med i bane. Det meste av virksomheten til X-37B i verdensrommet er likevel gradert.
Kan sette ut og hente satellitter
På samme måte som X-37B skytes det kinesiske romflyet opp inne i nyttelastkappen på en vanlig bærerakett. Etter at det har nådd bane, fungerer det som en satellitt. Fartøyet er en liten, ubemannet versjon av NASAs tidligere romferge, men kan ved slutten av oppdraget selv gå inn i atmosfæren og lande på en rullebane. Deretter klargjør bakkemannskaper det for en ny flyging.
DIA skriver at romflyenes «forbedrede manøvreringsevne» gjør dem «bedre egnet til enkelte oppdrag enn tradisjonelle satellitter». Det kinesiske romflyet har hittil bare fløyet i lav jordbane, også kalt LEO, noen hundre miles over jorden.
Til sammenligning nådde ett av X-37B-oppdragene en høyde på mer enn 24 000 miles. Før fartøyet returnerte og landet, brukte det aerodynamisk bremsing.
Slike romfly kan også sette ut små satellitter fra lasterommet. Kina har nylig demonstrert evne til å fange et objekt i bane, muligens ved hjelp av en robotarm.
Astrofysikeren Jonathan McDowell har analysert offentlig tilgjengelige data om baner. Analysen tyder på at det kinesiske fartøyet som nå befinner seg i verdensrommet, satte ut en mindre satellitt i juni og hentet den inn igjen i juli. Den samme aktiviteten skal ha blitt gjentatt i august og september.
Uklart hva romflyet heter
Det offisielle navnet på Kinas romfly er fortsatt uklart. I vestlige publikasjoner omtales det ofte som Shenlong, med henvisning til rapporter fra 2000-tallet om utviklingen av et kinesisk, robotisert romfly.
Kinesiske statsmedier kaller fartøyet Chongfu Shiyong Shiyan Hangtian Qi, forkortet CSSHQ. Ifølge et faktaark fra Secure World Foundation betyr navnet «gjenbrukbart eksperimentelt romfartøy».
Kommersielle satellitter kan observere andre objekter
DIA har ikke oppgitt nøyaktig når, hvor eller fra hvilken avstand Maxar-observasjonen ble gjort. Jordobservasjonssatellitter kan likevel fotografere andre objekter i verdensrommet når banene deres krysser hverandre.
Det nye fagområdet kalles avbildning utenfor jorden, eller non-Earth imaging (NEI). NEI gjør det mulig for kommersielle aktører og myndighetsanalytikere å undersøke satellitter. Det kan gi informasjon om konstruksjonen til satellitter som er graderte eller beskyttet av kommersielle hensyn, og utvider dermed mulighetene for internasjonal og selskapsdrevet spionasje også i verdensrommet.
NEI-observasjoner fra Maxar og andre kommersielle selskaper skiller seg fra handlingene til enkelte militære romfartøy. Det russiske Kosmos 2612 manøvrerte for eksempel bevisst nær en amerikanskregistrert radarbilde-satellitt tidligere denne måneden.
Kommersielle NEI-observasjoner oppstår derimot under tilfeldige møter, som ofte skjer med svært høy hastighet.
Rapporten beskriver kinesisk antisatellitt-teknologi
DIA-rapporten inneholder også oppdatert informasjon om Kinas arbeid med antisatellitt-teknologi, såkalte counterspace-våpen. Byrået skriver at det kinesiske militæret trolig ser på rettede energivåpen som «ideelle antisatellittsystemer», fordi de kan sette en satellitt ut av funksjon midlertidig eller permanent.
En mulig bruk av lasere i verdensrommet er å blende sensoren på en motstanders satellitt.
«Kina har flere landbaserte laser våpen med ulik styrke, beregnet på å forstyrre, svekke eller skade satellittoperasjoner i LEO», heter det i DIA-rapporten.
Rapporten sier også at Kina innen slutten av 2020-tallet kan plassere rettede energisystemer i verdensrommet, og kraftigere landbaserte systemer som kan true satellitter i høyere baner.
DIA viser i tillegg til kinesiske tester av landbaserte antisatellittmissiler og en historisk demonstrasjon av drivstoffpåfylling for satellitter i geostasjonær bane i fjor. Denne banen ligger rundt 22 000 miles, eller 36 000 kilometer, over ekvator. Ingen andre land har hittil gjennomført en slik handling over LEO, ifølge rapporten.
Kina har også testet en robotarm som kan brukes til å trekke et romfartøy ut av bane. Landet opererer nå en voksende gruppe TJS-satellitter, der fartøyene jevnlig nærmer seg utenlandske romfartøy.
USA og Russland utvikler også systemer for nærmanøvrering
USAs romstyrker har også en konstellasjon av satellittinspektører i geostasjonær bane. Tjenesten har nylig bestilt flere slike fartøy, som kan få drivstoffpåfylling i bane og dermed overvinne begrensninger i manøvreringsevnen.
USAs luftforsvarsminister Troy Meink sa forrige måned at Pentagon har utplassert våpen i verdensrommet. Dermed ble USA det første landet som har erkjent at det finnes våpen i bane.
Ifølge amerikanske etterretningskilder gjennomfører Russland også et eget program for stridssystemer i bane. Programmet omfatter en plan om å plassere et atomvåpen i verdensrommet. Et mer konvensjonelt russisk system, kalt Nivelir, skal kunne skyte prosjektiler fra én satellitt for å treffe en annen. Det russiske militæret simulerte et angrep med Nivelir-systemet i 2020.
I april sendte Russland en liten gruppe satellitter inn i en bane nær den kommersielle radarfjernmålingssatellitten ICEYE, som leverer etterretningsbilder til Ukraina. Tidligere denne måneden nærmet én av de russiske satellittene seg ICEYE-fartøyet til noen titalls meters avstand før den trakk seg unna, opplyste amerikanske myndigheter.
Vitenskap
Vitenskap
Vitenskap