Kinesisk el-mini­lastebil har jobbet i fem år – slik har den holdt seg

For fem år siden kjøpte en amerikansk eier en elektrisk mini­lastebil fra Kina for 2 080 dollar og fikk den fraktet til foreldrenes eiendom i Florida. Kjøretøyet ble senere kjent på internett etter at videoer av utpakking og testing samlet over ti millioner visninger, fulgt av flere millioner påfølgende visninger.

Mange mente at en så billig kinesisk el­lastebil ville falle fra hverandre i løpet av få måneder, ruste bort eller vise seg å være et spektakulært pengesløseri. Nå, etter mer enn fem år i bruk, er konklusjonen en annen: Changli-lastebilen har blitt et fast arbeidsredskap på familiens ti mål store eiendom.

Brukt som arbeidskjøretøy – ikke samleobjekt

Lastebilen har ikke stått lagret som en kuriositet. Den har fraktet blant annet bark, sand, trevirke, greiner, tømmer og hageavfall. Det hydrauliske tipplanet gjør det mulig å flytte store mengder materiale og tippe det direkte i opphøyde plantebed.

Faren bruker også kjøretøyet som en mobil vanningsbil i Floridas tørre sesong. Eieren bygget et solcelledrevet pumpesystem som fyller en vannsekk på lasteplanet med vann fra familiens dam. Deretter kan faren kjøre rundt og vanne trær og planter.

Mini­lastebilen har dermed vært med på så å si alle større landskaps- og byggeprosjekter på eiendommen. Den brukes fortsatt til tunge lass, materialtransport og enkelte korte transportoppgaver.

Flere endringer gjorde den mer praktisk

Eieren og faren byttet tidlig ut de svært stive originale fjærene med mykere fjærer. Det gjorde kjørekomforten betydelig bedre. De monterte også et hjemmelaget tilhengerfeste og erstattet de opprinnelige veidekkene med grove terrengdekk, som fungerer bedre på eiendommens sand- og gjørmeunderlag.

Den mykere fjæringen har samtidig redusert hvor mye kjøretøyet kan bære komfortabelt. Med mer enn rundt 500 pund, tilsvarende 220 kilo, sand eller annet bulkmateriale på planet begynner bakenden å sige så mye at det hjemmelagde tilhengerfestet kan være nær ved å ta i bakken.

For det meste av arbeidet har kapasiteten likevel vært tilstrekkelig. Kjøretøyet er imidlertid ikke godkjent for vanlig trafikk. Det ble aldri egentlig konstruert for amerikanske veier og brukes nesten utelukkende på privat grunn. Det har vært ute på asfalt noen ganger, men med en toppfart på 25 mph, eller 40 km/t, er det ikke et ideelt kjøretøy for lengre transporter.

Nesten alt fungerer fortsatt

Etter over fem år er det mest oppsiktsvekkende at nesten alt fortsatt virker. De elektriske vinduene går fortsatt raskt opp og ned. De elektriske dørlåsene, frontlysene og ryggekameraet fungerer også.

Klimaanlegget blåser fortsatt svært kald luft. Ved det siste besøket ble temperaturen målt med et termisk kamera til rundt 55 grader Fahrenheit, tilsvarende 12 grader Celsius, fra luftdysene.

Vindusviskeren fungerer, men bevegelsesområdet har blitt betydelig mindre. Den stopper nå omtrent midt i førerens synsfelt, noe som er lite praktisk når Floridas kraftige ettermiddagsbyger kommer.

Det innvendige speilet har også fått en uvane med å falle av. Det er limt på igjen flere ganger, og må trolig gjennom enda en runde med lim. Førersetet har mindre skader i den billige kunstskinns­trekkingen, blant annet noen små rifter og belastede sømmer. Passasjersetet, som brukes langt mindre, ser fortsatt nesten nytt ut.

Et dekorativt plastdeksel rundt håndtaket på førerdøren har løsnet. Delen er tatt vare på og kan trolig klikkes på plass igjen, men skaden er bare kosmetisk og har derfor fått lav prioritet.

Dette er i praksis omfanget av de mekaniske og elektriske problemene som er registrert. Det har ikke vært større feil i drivverket, tipplanet fungerer fortsatt, og lastebilen starter og kjører like pålitelig som da den var ny.

Rust og værslitasje

Kritikere spådde at den billige kinesiske lastebilen raskt skulle løse seg opp i en haug med rust. Det finnes rust, men langt mindre enn forventet. Mesteparten av korrosjonen er samlet på steder der lakken er ripet eller slått av, særlig rundt bakluken og lasteplanet.

Det mest rustpregede området er den øvre kanten på bakluken. Der ligger ofte lange gjenstander som spader, stiger og trevirke mot metallet. Lakken er slitt bort på kanten, og rusten har begynt å utvikle seg på disse punktene.

Lastebilen står utendørs under et skråtak som er bygget mellom to fraktcontainere. En kompaktlaster står foran den, slik at bakenden stikker ut og blir utsatt for regn flere ganger i uken – og flere ganger om dagen om sommeren.

I løpet av det første året ble lasteplanet behandlet med et påført planbelegg. Det beskyttet metallet i flere år, men etter fire år med frakt av jord, stein, greiner og andre materialer som sliter på overflaten, har belegget begynt å forsvinne enkelte steder.

Også sollyset har satt spor. Forskjellen er tydelig på lakk og plastdeler. Linsene på frontlysene er fortsatt helt klare, mens glassene på baklysene har blitt merkbart uklare etter ultrafiolett eksponering.

Til tross for dette er grunnkonstruksjonen fortsatt solid. Rusten er i hovedsak kosmetisk og begrenset til utsatte områder som jevnlig får juling – slik man også forventer av et arbeidskjøretøy. Med Floridas høye luftfuktighet, hyppige regn og sterke sol er resultatet bemerkelsesverdig for et kjøretøy som kostet mindre enn mange elektriske sykler.

Faren mener kjøretøyet er blitt uunnværlig

Siden lastebilen står på foreldrenes eiendom, er det faren som har brukt den mest. Han beskriver den som et svært funksjonelt arbeidsredskap som har blitt en viktig del av vedlikeholdet av eiendommen.

Han peker på at kjøretøyet har vært involvert i så å si alle betydelige prosjekter familien har gjennomført de siste fem årene. Familien har riktignok fått et annet elektrisk arbeidskjøretøy, en Kandi elektrisk UTV, som har overtatt enkelte mindre daglige oppgaver.

UTV-en har bedre fjæring og et mer praktisk tipplan. Planet kan også senkes elektrisk, noe som gjør det enklere å løfte søppel- og resirkuleringsbeholdere og kjøre dem ned den lange private veien til gaten på tømmedagen.

Når det skal fraktes store lass, lange greiner eller store mengder jord og bark, er det likevel Changli-lastebilen som foretrekkes.

Driftskostnadene har også vært svært lave. En full lading koster litt over én dollar i strøm, og kjøretøyet har krevd bemerkelsesverdig lite vedlikehold. Etter fem år sier faren at han fortsatt blir i godt humør hver gang han kjører det.

Den reelle prisen ble langt høyere enn 2 080 dollar

Selve kjøretøyet kostet 2 080 dollar fra fabrikken. Det var imidlertid bare startkostnaden. En internasjonal fraktleverandør tok nesten 2 000 dollar for å sende lastebilen med skip fra Kina til USA, slik eieren husker det.

I tillegg kom toll til amerikanske myndigheter og betaling til en tollmegler som håndterte importdokumentene. De samlede ekstrakostnadene beløp seg derfor til flere tusen dollar. Likevel mener eieren at kjøpet har vært verdt det, sett opp mot hvor mye lastebilen har blitt brukt gjennom årene.

Ikke en erstatning for en vanlig pickup

Det finnes samtidig et viktig forbehold for alle som vurderer et lignende kjøretøy. Dette er et svært enkelt, saktegående elektrisk arbeidskjøretøy uten sikkerhetsutstyr, kollisjonsbeskyttelse eller de godkjenningene man forventer av en moderne pickup i full størrelse.

Den bør derfor ikke brukes som erstatning for et kjøretøy som skal ferdes på offentlig vei. På privat eiendom fungerer den som arbeidsbil for å flytte materialer, trekke tilhengere og båter og frakte søppelbeholdere den siste knappe halvmilen til veien hver uke.

Den tidlige oppgraderingen av fjæring og dekk har også hatt betydning. Endringene gjorde det spesielle importkjøretøyet langt mer egnet til terrengarbeid enn det var i original utførelse.

Ukjent hvor lenge batteriet vil vare

Det største ubesvarte spørsmålet er hvor lenge lastebilen vil fortsette å fungere. Den har ikke et ordentlig kilometertellerinstrument, så eieren vet ikke hvor langt den har kjørt i løpet av de fem årene.

Det er derfor heller ikke mulig å si noe sikkert om batteriets kapasitetsfall. Kjøretøyet har et batteri på 6 kWh og lades vanligvis annenhver uke for å holde det fullt. På en ti mål stor eiendom har rekkevidden aldri vært et problem, blant annet fordi det ikke er langt til en stikkontakt.

For en bruker som måtte kjøre til nærmeste by hver dag, kunne situasjonen vært en annen. For bruken på privat eiendom finnes det likevel ingen tegn til at mini­lastebilen nærmer seg slutten på levetiden.

Faren mener den lett kan fungere i ytterligere fem eller kanskje ti år. Etter å ha sett hvordan den har klart de første fem årene, tror eieren også at det fortsatt er mye liv igjen i den.

Da lastebilen ble kjøpt, mente mange at det var en dårlig idé. Etter mer enn fem år med transport av jord, greiner og annet arbeid har den imidlertid levert langt mer enn forventet – som en enkel, liten elektrisk lastebil fra Kina.