Fra ubemannede, selvbetjente utlånskiosker som er åpne døgnet rundt, til et stort bibliotekbygg der roboter henter bøker fra en samling på flere millioner titler fordelt over ni etasjer: Shenzhen har gode grunner til å bli kalt Kinas «bibliotekenes by».

Byen i Guangdong-provinsen sør i Kina er samtidig et sentrum for landets kunstig intelligens- og teknologinæring. Shenzhen er også nylig blitt utpekt som byen i Kina med flest velstående entreprenører. Utviklingen har gått parallelt med en målrettet satsing på lesing og tilgang til bøker.

Ga alle tilgang til bibliotekene

I 2013 ble Shenzhen anerkjent av UNESCO for arbeidet med å fremme lesing. Ti år tidligere innførte byen en ordning som ga kinesiske borgere og utlendinger fra tre år og oppover et felles bibliotekkortnummer.

Nummeret ga tilgang til hundrevis av utlånssteder som allerede var spredt rundt i den voksende byen. Ordningen ble kjent som «City of Libraries»-initiativet.

Satsingen har kommet samtidig som innbyggerne har fått stadig flere digitale distraksjoner. På t-banestasjoner, i tog, restauranter, parker, flyplasslounger og byens store kjøpesentre sitter mange Shenzhen-innbyggere bøyd over små skjermer. Også Douyin, den kinesiske versjonen av TikTok, er en del av hverdagsbildet.

Lesing som del av byens vekst

Dette er ikke nødvendigvis en sammenligning mellom Shenzhen og USA, eller en kritikk av amerikanernes lesevaner. Poenget er heller hvordan lesekulturen i Shenzhen ser ut til å ha utviklet seg sammen med byens geografiske og økonomiske vekst.

Før 1979 besto Shenzhen i stor grad av jordbruks- og fiskelandsbyer. I dag har byen noen av de høyeste skyskraperne og mest ambisiøse byggeprosjektene i Kina, etter en omfattende forvandling som ennå ikke har vart i 50 år.

Da grunnlaget for fremtidens Shenzhen ble lagt på 1980-tallet, begynte innbyggerne også å søke nye muligheter for seg selv. Mange lette etter lærebøker i matematikk, kjemi og fysikk for å studere på egen hånd. Det førte til en ny læringsindustri, og etter hvert ble lesing og biblioteker knyttet tettere til byens utviklingsstrategi.

«The activity of 'read more and read good books' had created a reading craze among Shenzhen’s young employees in the 1980s,» heter det på nettsiden til lokale myndigheter.

Ifølge myndighetene hadde kampanjen, som var viet til «å forynge Kina», fire kjennetegn: Den hadde stor bredde, var mangfoldig og innholdsrik, engasjerte deltakerne og var praktisk og målrettet. Det ble også opprettet kurs i engelsk og økonomi, noe som ifølge myndighetene effektivt hevet utdanningsnivået blant de ansatte.

Millioner av besøk og utlån

De nyeste tallene viser at folkebibliotekene i Shenzhen registrerte 54,3 millioner besøk og 29,5 millioner utlån av fysiske bøker i data samlet inn mot 2026.

En rapport om biblioteker og bruk i Hongkong og Shenzhen viste samtidig til tall fra Xinhua, som anslo at voksne i Shenzhen i gjennomsnitt leste 22 bøker i 2024. Det kommer ikke frem hvilke bøker det dreier seg om.

Rapporten viste også at byen samme år hadde 322 døgnåpne, selvbetjente «bokbarer». Disse registrerte 1,17 millioner utlån, tilsvarende 4,5 prosent av alle utlån i byen. Frivillige er ofte til stede for å hjelpe besøkende, men lokalene er ellers ubemannede.

I 2024 hadde Shenzhen 925 folkebiblioteker. Noen av byggene rommer flere millioner fysiske bøker, og bibliotekene og bokbarene hadde til sammen 68,3 millioner enheter.

Selv om bibliotekene har tatt i bruk teknologi byen er kjent for, økte utlånet av fysiske bøker med 12,4 prosent i 2024 sammenlignet med året før.

En annen fortelling om lesing

Bibliotekene alene forklarer ikke Shenzhens moderne suksess. De har likevel vært én del av en bredere utviklingsstrategi som har koblet utdanning, lesing og byens økonomiske omstilling.

Historien står også i kontrast til dystre fortellinger om lesingens tilbakegang. En studie av lesere i USA fra 2026 fant at andelen som tar frem en bok, digital eller fysisk, har falt hvert år de siste to tiårene. Planer for å gi amerikanere bedre tilgang til biblioteker ble dessuten skalert tilbake i 2025. Blant deltakerne i studien oppga bare 0,3 prosent at de leste på et bibliotek på en gjennomsnittsdag i 2023, mens 0,5 prosent hadde besøkt et bibliotek for en aktivitet.

Shenzhen forbindes i dag særlig med selskaper som Huawei, Tencent, DJI og BYD. Samtidig viser byens biblioteknettverk hvordan tilgang til bøker og muligheter for egenlæring ble en del av byens utvikling fra et område med landsbyer til et av Kinas viktigste teknologisentra.