Forskere har gjennom tre år undersøkt hvordan veilys påvirker flygende insekter langs fylkesvei 325 til Tønsberg. Studien sammenlignet to nærliggende områder med relativt like leveområder: ett med veilys og ett uten.

Ved hjelp av insektfeller og DNA-analyser dokumenterte forskerne 629 ulike insektarter. Prosjektet ble gjennomført av NIBIO og Universitetet i Sørøst-Norge, som del av Statens vegvesens satsing på mer kunnskap om lysforurensning i Norge.

– Dette er den første flerårige studien i Norge som kombinerer disse metodene for å undersøke effekter av veilys, sier prosjektleder Erling Fjeldaas i Klima og miljøseksjonen i Statens vegvesen.

Flere insekter ved lysmastene

Noen insektgrupper ble registrert i langt høyere antall ved lysmastene enn bare noen titalls meter unna. Enkelte arter ble bare funnet ved mastene. Funnene tyder på at veilys kan trekke insekter til seg lokalt, men at effekten varierer mellom artene.

Samtidig var den totale fangsten lavere i det belyste området enn i det mørke feltet. Forskerne peker på at veilyset kan ha bidratt til dette sammen med andre forhold knyttet til veien, som kollisjoner med kjøretøy, luftturbulens, utslipp og mindre vegetasjon nær veibanen.

Over tid kan slike faktorer ha redusert kvaliteten på leveområdene og dermed bidratt til lavere insektmengder. Studien viser dermed både en lokal tiltrekning mot lysmastene og en lavere samlet fangst i området med veilys.

Aktiviteten var høyest tidlig på høsten

Insektmengden og artssammensetningen varierte både mellom år og gjennom sesongen. Blant periodene som ble undersøkt, var aktiviteten høyest tidlig på høsten.

– Både insektmengden og artssammensetningen varierte mellom år og gjennom sesongen. Blant de periodene som ble undersøkt, var insektaktiviteten høyest tidlig på høsten. Det understreker hvor viktig det er å ta hensyn til sesongvariasjoner i lys og klima når effektene av veilys undersøkes i nordiske områder.

Erling Fjeldaas sier mønstrene i stor grad samsvarer med tidligere forskning fra sørligere breddegrader, der veilys er knyttet til negativ påvirkning på insektmengde og insektmangfold. Han mener den norske studien styrker kunnskapsgrunnlaget om lysforurensning under norske forhold.

Svakere lys hadde liten betydning for trygghetsfølelsen

Forskerne undersøkte også alternative belysningsmetoder. I undersøkelsene reduserte ikke mer guloransje LED-lys synligheten for trafikanter.

Svakere lysnivåer hadde liten betydning for folks trygghetsfølelse, samtidig som de reduserte spredningen av lysforurensning i terrenget. Forskerne understreker likevel at det fortsatt finnes viktige kunnskapshull.

– Selv om det fortsatt finnes viktige kunnskapshull, tyder resultatene på at dagens kunnskapsgrunnlag er tilstrekkelig til å sette i verk tiltak som reduserer unødvendig lysforurensning og tar bedre vare på insekter og deres leveområder langs veiene, sier Fjeldaas.

Flere mulige tiltak

Statens vegvesen peker på flere mulige tiltak: lavere lysnivåer, lyskilder med mindre blått lys, bedre avskjerming av lysarmaturer og belysning som tidsstyres eller tilpasses behovet.

Tiltakene må gjennomføres uten at det går på bekostning av trafikksikkerheten. Studien inngår i forskningsprosjektet Lysmiljø, og sluttrapporten har fått tittelen «På vei mot bærekraftig veilys».