Omtrent 60 prosent av personer over 65 år lever med minst to kroniske sykdommer, viser studier fra flere land. For å oppdage risikoen for funksjonell svekkelse tidligere har europeiske forskere utviklet en personlig indikator som bruker stoffer i blodet til å beskrive kroppens metabolisme.

Indikatoren ble presentert under arrangementet FAPESP Week Netherlands av Joris Deelen, forsker ved Leiden University Medical Center (LUMC). Målet er å bruke den som en generell helsemåler i middelalderen, slik at man tidlig kan skille mellom personer med gode forutsetninger for en sunn aldring og personer med høyere risiko for funksjonell tilbakegang.

Behovet er særlig tydelig i Europa, der antallet år med god helse etter fylte 65 varierer kraftig mellom landene. «Tiden en person tilbringer med god helse etter fylte 65 år, varierer dramatisk i Europa: I Romania er det omtrent fire år, mens det i Nederland er ti år», sa Deelen. Han peker på sosioøkonomisk status, utdanningsnivå, livsstil og genetiske faktorer som de viktigste årsakene til forskjellene.

Analyserte mer enn 200 stoffer

Biologisk aldring kan ikke måles direkte. Derfor lette forskergruppen, som også omfattet forskere fra Max Planck Institute for Biology of Ageing i Köln, etter tegn i blodprøver.

Forskerne analyserte data fra 44 000 frivillige som ble fulgt over flere år i 12 europeiske studier. De detaljerte blodanalysene omfattet mer enn 200 stoffer, blant annet fettstoffer, sukker og betennelsesmarkører. I løpet av oppfølgingen ble 5500 dødsfall registrert.

Ved å sammenligne blodverdiene til deltakerne som døde, identifiserte forskerne stoffer som kunne fungere som biologiske varselsignaler for økt dødelighetsrisiko.

Deretter samarbeidet gruppen direkte med Brasil for å forbedre indikatoren. Deelen fortalte at Gabriela Natalle Lopes, en utvekslingsstudent fra São Paulo ved fakultetet til Albert Einstein Israelita, reiste til Universitetet i Leiden og arbeidet med å oppdatere skåren slik at den ble mer personlig og bedre egnet til kliniske tiltak.

Fra hundrevis av parametere til ti markører

Verktøyet ble endret i tre trinn. Først justerte forskerne den matematiske beregningen ved hjelp av data fra den nederlandske befolkningen. Dermed kan testen lage et unikt, personlig resultat for hver pasient.

For å gjøre indikatoren enklere å bruke i klinisk hverdag, forenklet forskerne deretter analysen. I stedet for hundrevis av parametere vurderes nå bare ti blodmarkører som leger allerede vanligvis undersøker.

Til slutt endret forskergruppen hvordan resultatet presenteres, slik at det blir lettere å forstå. «I det opprinnelige systemet var et høyt tall dårlig. Vi bestemte oss for å endre det slik at en høyere skår skulle indikere bedre helse», forklarte Deelen.

Den nye versjonen viste seg å være bedre til å forutsi risikoen for kardiometabolske sykdommer, blant annet diabetes, hjerteinfarkt og hjerneslag. Ifølge forskeren tilsvarer hvert poeng indikatoren øker, i gjennomsnitt en 14 år senere debut av den første kardiometabolske sykdommen.

Knyttes til kognisjon og muskelstyrke

Fordi resultatet gjenspeiler kroppens samlede funksjonstilstand, er det også knyttet til flere mål på sunn aldring. Det gjelder blant annet kognitive funksjoner, lungekapasitet og håndgrepsstyrke, som sier noe om den samlede muskelfunksjonen.

Forskerne undersøkte også om indikatoren kunne påvirkes gjennom praktiske tiltak. Frivillige fikk tilbud om livsstilsendringer og styrketreningsprogrammer. Tiltakene ga tydelige forbedringer særlig hos personene som i utgangspunktet ble vurdert som minst friske, altså de som hadde en skår under gjennomsnittet.

I denne gruppen med forhøyet risiko reduserte endret atferd og fysisk trening nivået av fastende insulin og triglyserider betydelig. Triglyserider er fettstoffer som sirkulerer i blodet. Samtidig ble kroppssammensetningen bedre.

«Da vi analyserte endringene i hele gruppen, så vi ingen betydelige forskjeller. Men da vi delte deltakerne inn etter den opprinnelige skåren, fant vi at livsstilstiltaket var særlig effektivt for dem som hadde en skår under null, altså personer som var mindre friske i utgangspunktet», forklarte Deelen.

Han mener funnet tyder på at indikatoren kan brukes til å finne ut hvem som har størst behov for tiltak, og til å følge helsegevinstene av fysisk aktivitet.

Livsstil veier tyngre enn arv

Forskerne beregnet at 40 prosent av variasjonen i den metabolske skåren skyldes arv eller genetikk, mens 60 prosent skyldes livsstil og miljøfaktorer.

Av vanene som ble analysert, hadde røyking den klart mest negative effekten på resultatet. Mer regelmessig fysisk aktivitet var derimot forbundet med lavere risiko og en bedre skår.

Forskerne fremhevet også betydningen av tidlig utvikling. Hendelser tidlig i livet kan få varige konsekvenser, og utilstrekkelig ernæring i barndommen kan gi en lavere metabolsk skår senere i voksenlivet.

Studie kobler muskler, fettvev og hjerne

Konklusjonen fra den nederlandske studien – at fysisk aktivitet og generell metabolsk helse påvirker levetid og beskyttelse mot funksjonell svekkelse – blir utdypet biologisk i en studie fra Federal University of São Carlos (UFSCar) i Brasil.

Studien ble ledet av professor Tiago da Silva Alexander. Forskerne konkluderte med at aldring i muskel- og skjelettsystemet og demens henger tett sammen med en kontinuerlig molekylær kommunikasjon mellom fire viktige typer vev: muskler, knokler, fettvev og hjerne.

Denne biokjemiske dialogen skjer blant annet ved at musklene frigjør myokiner under bevegelse. Det er signalstoffer som kan ha en beskyttende effekt. Når mennesker blir eldre, kan det imidlertid samle seg mer fett mellom muskelfibrene. Det svekker ikke bare musklenes evne til å trekke seg sammen og kroppens stoffskifte, men også hjernens funksjonelle integritet.

«Forskning viser at disse vevene utveksler stoffer, men at fettansamling i musklene endrer fett- og karbohydratstoffskiftet og er knyttet til økt risiko for metabolsk syndrom, tap av bevegelsesevne og demens», forklarte Alexander.

Metabolsk syndrom omfatter blant annet høyt blodtrykk, høyt blodsukker og endrede kolesterolverdier.

Ser også på magefett og D-vitamin

Et annet tema i studien er samspillet mellom magefett, D-vitaminmangel og svekket hukommelse. For mye visceralt fett – fett rundt de indre organene – binder opp D-vitamin og reduserer tilgangen på vitaminet i blodet. Det kan føre til flere konsekvenser som påvirker både bevegelsesapparatet og sentralnervesystemet.

«Det finnes en tydelig biologisk syklus: Personer med mer magefett har høyere risiko for D-vitaminmangel. Ettersom dette hormonet er nødvendig for proteinsyntese og muskelstyrke, svekker mangel på D-vitamin musklene og reduserer muskelmassen. Samtidig betyr D-vitaminets rolle i å beskytte hjernevev at mangel i betydelig grad øker risikoen for kognitiv tilbakegang hos eldre», sa forskeren.

Ved UFSCar er det nylig opprettet et vitenskapssenter for å utvikle intelligente metoder for behandling av demenspasienter i Brasils offentlige helsesystem SUS. Initiativet bruker kunstig intelligens og biomarkører for å integrere data fra elektroniske pasientjournaler og bildediagnostikk i spesialisert behandling.

Alexander sier målet er å utvikle prediktive modeller som allerede ved den første konsultasjonen kan peke på sannsynligheten for demens og identifisere den mest passende tverrfaglige oppfølgingen for hvert stadium av sykdommen. Han understreker samtidig utfordringen med å stille en tidlig og presis diagnose av ulike demensformer, som vaskulær demens og Alzheimers sykdom, i offentlige helsetjenester.