Den skjulte bygningen ligger ved Buto, dagens Tell el-Fara'in i det nordvestlige Nildeltaet. Den er 128 meter lang og 62 meter bred – omtrent på størrelse med en fotballbane – og ble oppført for rundt 2.600 år siden.

Forskerne vet foreløpig ikke hva bygningen ble brukt til. Den kan ha vært en grav, et hus for prester eller en religiøs helligdom, skriver forskergruppen i en studie publisert i mars i tidsskriftet Acta Geophysica.

En hellig by i Nildeltaet

Buto var et viktig religiøst sentrum i det gamle Egypt og ble regnet som det hellige hjemmet til Wadjet, kobra-gudinnen som var knyttet til Nedre Egypt. Området består av en stor bosetningshaug med lag fra flere historiske perioder.

Arkeologer har i flere tiår undersøkt de øvre lagene ved stedet. Der har de funnet spor fra det makedonske ptolemeiske dynastiet, som styrte fra 305 til 30 f.Kr., og fra romertiden, som varte fra 30 f.Kr. til 395 e.Kr.

De eldre lagene har vært vanskeligere å nå. En del av området, haugen Kom C, ligger under grunnvannsnivået i vannmettet leire. Tidligere utgravninger kom derfor bare ned til de ptolemeiske og romerske lagene før de traff grunnvannet.

Satellitter avslørte en oval struktur

For å undersøke de dypere lagene uten å grave opp hele området tok forskerne i bruk fjernmåling. Først analyserte de bilder fra Den europeiske romorganisasjonens Sentinel-1-satellitt.

Satellitten sender mikrobølger mot bakken og måler hvordan signalene reflekteres tilbake. Små forskjeller i fuktighet, høyde og reflektivitet kan avsløre strukturer som ligger begravet under overflaten.

I radarbildene fant teamet en stor, ovalformet anomali under Kom C. Den målte 420 ganger 203 fot, tilsvarende 128 ganger 62 meter.

Forskerne fulgte opp funnet med 15 parallelle linjer med elektrisk resistivitetstomografi, kjent som ERT, over et område på rundt 5.400 kvadratmeter. Metoden sender elektrisk strøm gjennom bakken og måler hvordan den beveger seg. Resultatene brukes til å lage et kart over lagene under overflaten.

Fant bygning fra Saite-perioden

Målingene viste flere tydelige lag. Mellom overflaten og tre meters dybde fant forskerne spredte rester fra ptolemeisk og romersk tid, blant annet flyttede soltørkede murstein, keramikkskår og knust kalkstein.

Materialet tyder på at området var i bruk og ble bygget om gjennom flere århundrer. Senere innbyggere skal ha demontert eldre konstruksjoner for å bruke materialene på nytt, før restene ble liggende spredt i bakken.

Mellom tre og seks meters dybde fant forskerne en stor mursteinsbygning fra det 26. dynastiet, også kalt Saite-perioden. Dynastiet regjerte fra 688 til 525 f.Kr.

Rester i laget, mursteinenes særegne form og keramikkens stil ble brukt til å datere konstruksjonen. Forskerne brukte også karbon-14-datering på organisk materiale knyttet til funnet.

Sandlaget kan ha sikret fundamentet

Det mest overraskende funnet lå enda dypere. Mellom seks og sju meters dybde fant teamet et tykt og uvanlig rent lag med sand.

Sandlaget kan ha vært lagt der med hensikt før bygningen ble reist. Leiren i Nildeltaet tar opp vann, sveller og trekker seg sammen når den tørker. Bevegelsene kan over tid skade tunge konstruksjoner som står direkte på bakken.

Ved å legge et sandlag under fundamentet kunne de gamle byggherrene fordele bygningens vekt, la grunnvann renne gjennom og hindre leiren i å bevege seg under konstruksjonen. Sanden kan også ha hindret vann i å trekke opp i mursteinene og svekke dem.

«Ved å kombinere satellittradar med dype ERT-profiler kartla vi ikke bare veggene i denne store bygningen fra Saite-perioden – vi kunne også analysere lagene under bakken», sa studiemedforfatter Abdelaziz Elfadaly til Live Science. Han er forsker ved Egypts nasjonale myndighet for fjernmåling og romvitenskap.

«Påvisningen av et betydelig, rent sandlag under mursteinsveggene forklarer hvordan disse tunge konstruksjonene overlevde det høye grunnvannsnivået og den leirholdige, ustabile grunnen i Buto», sa Elfadaly.

Funn som peker mot religiøs bruk

En utgravningssjakt på tre ganger tre meter, gravd til en dybde på rundt seks til sju meter, bekreftet at tykke mursteinsvegger hvilte på sandlaget.

I nærheten fant forskerne flere gjenstander som kan gi hint om bygningens funksjon. Blant funnene var ushabti- og shawabti-figurer, små tjenerskulpturer som vanligvis ble lagt i graver for å tjene den døde i etterlivet.

Teamet fant også et kalksteinsalter med utskårne renner. Tørkede rester i rennene var forenlige med dyreblod, noe som kan peke mot offerhandlinger på stedet. I tillegg ble det funnet en sjeldnere figur av fajanse som forestiller en bavian. Slike figurer forbindes med Thoth, guden for visdom.

Funnene gir støtte til teorien om at bygningen kan ha hatt en religiøs eller gravrelatert funksjon, men forskerne har ikke slått fast hva den ble brukt til.

Del av en egyptisk kulturell oppblomstring

Saite-perioden var preget av en kulturell oppblomstring. Etter flere generasjoner med assyrisk og libysk dominans tok egyptiske faraoer tilbake makten og brukte ressurser på å gjenreise landets religiøse landskap, særlig i Nildeltaet.

Buto hadde sterke bånd til identiteten i Nedre Egypt og var derfor et naturlig sted å satse på. Saite-kongene styrte fra den nærliggende deltabyen Sais. En restaurering av Buto kunne dermed både styrke tilknytningen til regionen og kongenes krav på tronen.

«En monumental bygning av denne størrelsen understreker Saite-faraoenes sterke engasjement for å fremheve Deltaregionen», sa Hussein Bassir til Live Science i en WhatsApp-melding. Bassir, som ikke deltok i studien, er direktør for Antikvitetsmuseet ved Bibliotheca Alexandrina.

Forskerne planlegger å vende tilbake til området. Da skal de bruke elektriske resistivitetsmålinger med større avstand mellom målepunktene for å undersøke enda dypere lag. De vil også samarbeide med spesialister på oldtidens planter og geologiske endringer for å rekonstruere landskapet rundt Buto da veggene først ble reist.