I åsene nordvest i Marokko, ved elven Oued Beht, har nye utgravninger avdekket et omfattende system med vollgrav, jordvoll og mur. Radiokarbondateringer av avleiringer knyttet til konstruksjonene viser at anlegget ble oppført i det andre årtusenet før vår tidsregning.

Strukturen er om lag 4000–3500 år gammel. Forskerne beskriver den som den tidligste bekreftede forsvarskonstruksjonen i Nord-Afrika utenfor Egypt. Funnene tyder på at samfunn i Maghreb var mer komplekse og organiserte enn det som tidligere har vært antatt.

En strategisk rygg mellom elv og ravine

Den nye studien bygger på utgravninger som ble gjennomført i 2023. Forskerne har undersøkt en smal del av Oued Beht-ryggen, mellom elven og en ravine. Vollgraven, jordvollen og muren sperret av og beskyttet den sørlige enden av høydedraget.

Det er fortsatt uklart hvilke trusler anlegget skulle møte. Forskerne mener det trolig kan ha handlet om økende konkurranse om land og ressurser, eller om kontroll over ferdsel gjennom landskapet, snarere enn angrep fra bestemte «inntrengere». Slike konstruksjoner kan ha gjort det mulig for lokalsamfunn å beskytte seg eller markere makt over strategiske steder.

Det hadde vært kjent siden 1930-tallet at området kunne inneholde gamle voller og murer. Den franske arkeologen Armand Ruhlmann dokumenterte den gang en formasjon med tre murer. Den fjerde siden var beskyttet av den naturlige skrenten på ryggen, og Ruhlmann beskrev anlegget som en defensiv éperon barré, eller en avsperret fjellrygg.

Den nøyaktige alderen og funksjonen var imidlertid usikker. De nye utgravningene har nå bekreftet at det finnes et flerfaset forsvarsanlegg på stedet. Dateringen plasserer den opprinnelige byggingen i en periode som tilsvarer bronsealderen i resten av det vestlige Middelhavsområdet.

Et stort jordbrukssamfunn

Oued Beht var allerede kjent for spor etter omfattende menneskelig aktivitet. Utgravningene dekker minst ti hektar, og den eldste større fasen kan dateres til midten av det fjerde og begynnelsen av det tredje årtusenet før vår tidsregning. Dette tilsvarer den siste delen av yngre steinalder.

Planterester og dyrebein viser at det fantes et jordbrukssamfunn på stedet. Innbyggerne dyrket blant annet bygg og hvete, samlet ville vekster og holdt husdyr. Området var også et viktig senter for håndverksproduksjon.

Arkeologene har funnet tusenvis av slipte steinøkser og andre redskaper, i tillegg til fint laget keramikk. Noe av keramikken er dekorert med malte mønstre. Det er likevel ikke avklart om Oued Beht var en fast landsby, et sesongbasert samlingssted eller en annen type bosetning.

Området var likevel tydelig et viktig tyngdepunkt i landskapet i det nordvestlige Marokko. Tidligere forskning fra Oued Beht-prosjektet har dessuten avdekket det som trolig er det tidligste og største jordbrukskomplekset som er funnet i Afrika utenfor Nildalen. Dette komplekset er datert til rundt 5400–4900 år siden.

Skiftet til en mer forsvarlig plassering

Den tidligere neolittiske aktiviteten var hovedsakelig konsentrert i den større og mer åpne nordlige delen av området. Da forsvarsanlegget ble oppført, ser tyngdepunktet ut til å ha flyttet seg til den smalere og lettere forsvarbare ryggen i sør.

Forskerne mener dette kan gjenspeile en endring i bosettingsstrategien. Å bygge en jordvoll og en vollgrav krevde planlegging, samordning og mobilisering av arbeidskraft. Det peker mot et samfunn som var i stand til å organisere kompliserte byggeprosjekter.

Det andre årtusenet før vår tidsregning var en dynamisk periode rundt Middelhavet. I det sørlige Iberia utviklet argariske samfunn, som eksisterte omkring 2200–1550 før vår tidsregning, komplekse bosetninger, ofte på høyder. De var kjennetegnet av planlagt arkitektur, avansert metallarbeid – særlig produksjon av bronse – og tydelige sosiale hierarkier som også kom til uttrykk i gravskikker.

Flere funn tyder på at samfunn i det nordvestlige Afrika hadde kontakt med større nettverk rundt Middelhavet, blant annet med områder i dagens Spania og Portugal. Oued Beht-funnene viser dermed at Maghreb ikke var isolert, men deltok i bredere utviklingstrekk i det vestlige Middelhavet.

Ryggen ble tatt i bruk igjen i middelalderen

Oued Beht ble ikke bare brukt i forhistorisk tid. Undersøkelsen viser at ryggen igjen ble et samlingspunkt mellom 1000- og 1200-tallet. Det samme forsvarsanlegget ble bygget opp på nytt, mens en liten bosetning eller gård ble etablert på en nærliggende høyde.

Mellom de to områdene lå en gravplass. De middelalderske restene viser at landskapet ble tatt i bruk på nytt mange hundre år etter at den forhistoriske bosetningen var forlatt.

Forskerne mener forsvarssystemet kan speile større endringer i sosial organisering og regional kontakt. Det kan ha vært økende konkurranse om ressurser, kontroll over ferdsel og mer formaliserte former for ledelse. Samtidig understrekes det at slike tolkninger foreløpig er usikre.

Funnene gir sjeldne arkeologiske innblikk i rurale samfunn både i forhistorisk og middelaldersk tid. De viser også at Oued Beht var et landskap som ulike samfunn valgte på nytt gjennom flere tusen år, og ikke bare en bosetning fra én bestemt periode.

Videre forskning ved stedet kan gi mer kunnskap om hvordan samfunn i Maghreb utviklet seg fra tidlige jordbruksmiljøer til den middelalderske landsbygda. Forsvarsveggen viser allerede at lokalsamfunn i regionen kunne samordne store byggearbeider – og at historien om Nord-Afrikas tidlige samfunn fortsatt er langt fra ferdigskrevet.