Et skipsvrak i grunt vann utenfor Kekova, vest for Antalya i Tyrkia, kan være verdens eldste kjente skipsvrak. Et arkeologisk forskningsteam mener foreløpig at skipet og lasten stammer fra rundt 2700–2400 før vår tidsregning, altså omtrent 4.500 år tilbake.

Vraket ble oppdaget i 2024 av førsteamanuensis Hakan Öniz ved Akdeniz-universitetet i Antalya. Han hadde fått tips fra lokale sjøfolk og har i flere tiår arbeidet med utgraving av gamle skipsvrak langs kysten. Tidligere i år ba han en arkeolog med spesialisering på ørkenområder om å bidra med dateringen av keramikk som ble funnet på stedet.

Det er lite igjen av selve skipet. Tømmeret har forsvunnet etter lang tids eksponering under vann, mens deler av lasten fortsatt lå innbakt i en steinete skråning på havbunnen. Dykkere brukte fire måneder på å hente ut keramikk som satt fast i rur på den undersjøiske skråningen.

Foreløpig datering

Dateringen bygger først og fremst på keramikkens form og produksjonsteknikk. Forskerne har anslått at både skipet og lasten kan være fra perioden 2700–2400 før vår tidsregning. Den nøyaktige dateringen er imidlertid fortsatt under vurdering, og både tidligere og senere tidspunkt er mulig.

Resultatene er heller ikke publisert i et fagfellevurdert tidsskrift. Forskerne understreker derfor at konklusjonene må regnes som foreløpige. Dersom dateringen holder, vil vraket likevel være eldre enn det som hittil har vært regnet som verdens eldste skipsvrak: et vrak utenfor Dokos i Hellas, anslått til rundt 4.200 år.

Funnet kan samtidig gi ny kunnskap om kontakten mellom samfunnene rundt det østlige Middelhavet i eldre bronsealder. Forskerne beskriver skipet som en manglende brikke i historien om handelsnettverk, vareutveksling og sjøfart i regionen.

Kan ha søkt ly under en storm

Vraket ligger på havbunnen mellom to øyer. Forskerne mener skipet trolig søkte ly på lesiden under en storm, før det traff klippene. Det er ikke kjent hvilken retning skipet seilte i, men det skal ha fulgt kysten av det sørlige Tyrkia.

Sjøfolkene kan ha kommet fra kystområdene i Levanten, men dette er ikke fastslått. Det som er igjen av lasten, tyder på at skipet fraktet varer fra flere deler av det østlige Middelhavet.

Lasten besto blant annet av store keramiske lagringskar, eller amforaer. Krukkene var ovale, hadde flat bunn og to håndtak. Mange hadde også et hevet, vannrett leirbånd rundt den bredeste delen av beholderen.

Keramikken kan gi informasjon både om hvor krukkene ble laget, og om hvilke varer som ble fraktet mellom ulike områder. Forskerne mener foreløpig at noen av krukkene med leirbånd – eller leiren de ble laget av – kan ha kommet fra den sentrale Jordandalen.

Kan ha inneholdt olje, vin eller harpiks

Det var fortsatt synlige rester i noen av krukkene. Vitenskapelige analyser er ikke ferdige, men restene kan stamme fra produkter som er omtalt i egyptiske tekster fra perioden. Mulige innholdsstoffer er olivenolje, vin eller treharpiks.

Keramikkens tilstand gjør at forskerne fortsatt kan undersøke slike spor. «Keramikk er som plast: Det forsvinner aldri, men brytes bare ned i mindre og mindre biter», heter det i beskrivelsen av funnet.

Handel og utveksling i det østlige Middelhavet i det tredje årtusenet, fra 3000 til 2000 før vår tidsregning, er mindre kjent enn utviklingen i senere perioder. Kunnskapen bygger blant annet på egyptiske tekster, keramikk og råmaterialer som er funnet i gamle graver.

Omtrent på samme tid som skipet forliste, drev oldtidens egyptere handel i det østlige Middelhavet via havnen i Byblos i dagens Libanon. Egypt importerte blant annet sedertre, tinn og bly, oljer, treharpiks, lapis lazuli og sølv – materialer landet manglet.

Nyere forskning viser også at den egyptiske staten skaffet sølv rundt 2600 før vår tidsregning. Analyser har knyttet sølvet til gruvene i Lavrion, øst for dagens Athen.

En del av et større handelsnettverk

Forskerne mener det er lite sannsynlig at egyptiske skip selv seilte hele denne ruten. Skip som vraket utenfor Kekova, kan imidlertid ha brukt den som del av et større, internasjonalt maritimt handelsnettverk.

Det er også mulig at skipet tok om bord keramikk i flere havner på reisen. Dersom dateringen blir bekreftet, kan funnet bidra til å forklare hvordan varer og råmaterialer beveget seg mellom samfunn i Middelhavsområdet for rundt 4.500 år siden.

Kysten av det sørlige Tyrkia har mange gamle skipsvrak, og flere av verdens mest kjente vrak er funnet der. Det nye funnet viser samtidig hvor mye informasjon som kan ligge bevart selv når selve skipet er borte.