Denisovanerne var en utdødd gruppe fortidsmennesker som levde i Asia og forsvant for rundt 30 000 år siden. En ny studie av gamle proteiner og fossiler gir nå et tydeligere bilde av hvordan de kan ha sett ut.

Forskerne analyserte Denisovan-fossiler fra det arkeologiske funnstedet Xujiayao i Nord-Kina. Studien ble publisert 21. oktober i tidsskriftet Nature.

Fossiler funnet flere tiår før Denisovanerne ble kjent

Knoklene og tennene fra Xujiayao ble gravd ut på slutten av 1970-tallet, lenge før forskere visste at Denisovanerne eksisterte. På grunn av formen og alderen – mellom 138 000 og 199 000 år – ble fossilene først antatt å stamme fra enten neandertalere eller arkaiske Homo sapiens.

Denisovanerne ble først identifisert i 2010, gjennom DNA fra et fingerbein som ble funnet i en hule i Sibir. Nyere metoder innen paleoproteomikk har imidlertid gjort det mulig å undersøke proteiner i knokler og tenner. Slike proteiner kan bevares lenger enn DNA, og inneholder genetiske varianter som skiller Denisovanerne fra andre gamle menneskegrupper.

Ved hjelp av paleoproteomisk analyse undersøkte forskerne 20 rester fra Xujiayao. Alle ble bestemt å være Denisovanere. Det gjorde det mulig å studere hodeskallene nærmere og undersøke hvilke fysiske trekk gruppen kan ha hatt.

En blanding av trekk

Xujiayao-hodeskallene hadde enkelte likheter med Homo erectus, blant annet en lav og bred hjernekasse og tykke knokler i hodeskallen. Samtidig lignet andre anatomiske trekk mer på neandertalere og moderne mennesker.

Likhetene var særlig tydelige i de tospissede tennene, som sitter mellom hjørnetennene og jekslene. Forskerne fant også trekk de mener var særpregede for Denisovanerne. Baksiden av hodeskallen var for eksempel mer loddrett og mindre avrundet enn hos neandertalere og moderne mennesker.

Forskerne sammenlignet deretter Xujiayao-fossilene med andre Denisovan-rester fra Øst-Asia. Enkelte eksperter har knyttet disse fossilene til andre arter, blant annet Homo juluensis og Homo longi. Den nye sammenligningen viste imidlertid likheter som kan tale mot å dele Denisovanerne inn i flere ulike arter.

«Denne unike kombinasjonen av morfologiske trekk, som skiller seg fra H. erectus, moderne mennesker og homininer i neandertalerlinjen, støtter at de fleste arkaiske Homo-individene fra Øst-Asia i sen middelpleistocen var Denisovanere», skriver forskerne i studien.

Det kan bety at Denisovanerne utgjorde én menneskelinje som tilpasset seg ulike økologiske områder i Asia gjennom hundretusener av år. Forskerne understreker samtidig at det fortsatt kan ha eksistert andre menneskelinjer i Øst-Asia i perioden Denisovanerne er kjent fra.

Stor genetisk variasjon

Qiaomei Fu, som er medforfatter av studien og leder Ancient DNA Laboratory ved Institute of Vertebrate Paleontology and Paleoanthropology under Det kinesiske vitenskapsakademiet, sier at andre linjer fortsatt er en mulighet.

Chris Stringer, paleoantropolog ved Natural History Museum i London, var ikke involvert i forskningen. Han peker på at DNA viser at Denisovanerne var en genetisk svært variert gruppe som tidlig delte seg i ulike befolkninger.

«Disse kan ha utviklet stor morfologisk variasjon, noe som kan overraske oss når fossilmaterialet blir større», sier Stringer.

En ny rekonstruksjon

Forskerne har også laget en ny rekonstruksjon av hvordan en Denisovan-mann kan ha sett ut. En tidligere DNA-studie antydet at Denisovanerne sannsynligvis hadde mørk hud, brunt hår og brune øyne.

Den nye rekonstruksjonen viser en mann som ser rett mot betrakteren. Den lave og brede hjernekassen er for det meste skjult av mørkt hår som faller bakover fra en kraftig øyenbrynsbue. Ansiktet har tydelige likheter med både neandertalere og moderne mennesker, men forskerne mener samtidig at Denisovan-mannen hadde et særpreget utseende.