Det amerikanske oppskytingsmarkedet kan gå mot en kapasitetskrise. Etterspørselen fra nasjonal sikkerhet, kommersielle satellittnettverk og nye rombaserte datasentre øker, mens flere av de nye rakettene fortsatt er under utvikling. Bransjeledere mener USA kan ha overvurdert hvor raskt nye aktører vil kunne levere oppskytinger.

Advarslene kommer samtidig som oppstartselskapet Cowboy Space har presentert planene for sin nye mellomtunge rakett Big Iron, Virgin Galactic har sendt sitt nye rakettfly til Spaceport America, og United Launch Alliance har satt dato for Vulcans retur til verdensrommet. I Europa kan den første testen av den gjenbrukbare rakettdemonstratoren Themis bli utsatt til neste år på grunn av vinterforhold i Sverige.

Cowboy Space viser frem Big Iron

Cowboy Space offentliggjorde mandag de første detaljene om Big Iron, en rakett selskapet planlegger å skyte opp før utgangen av 2028. Raketten skal bli 86 meter høy og ha en diameter på omtrent 4,7 meter.

Big Iron skal bruke det metandrevne motoren Clydesdale. Ni motorer skal drive første trinn, mens andre trinn skal ha én Clydesdale-motor. Raketten skal kunne frakte opptil 18 tonn til lav jordbane.

Selskapet ble startet i 2024 av Baiju Bhatt, milliardær og medgründer av Robinhood. Det het opprinnelig Aetherflux, men fikk navnet Cowboy Space tidligere i år. Raketten har fått navn etter countrylåten «Big Iron» av Marty Robbins.

Cowboy Space retter seg mot markedet for kunstig intelligens i rommet, der SpaceX i dag leder an. Etter oppskyting skal Big Irons øvre trinn kunne bli kjernen i et rombasert datasenter. Planen er å utstyre det med fem stativer med grafikkprosessorer, seks laserforbindelser mellom satellitter og solcellepaneler som strekker seg over tilsvarende halvannen amerikansk fotballbane.

Selskapet ligger imidlertid langt bak flere andre oppskytingsaktører som nærmer seg oppskytingsrampen med mellomtunge raketter. Ved presentasjonen hadde Cowboy Space begrenset med fysisk maskinvare å vise frem.

Vinteren kan stanse Themis-testen

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA er usikker på om den første flygingen til den gjenbrukbare rakettdemonstratoren Themis kan gjennomføres før året er omme. Géraldine Naja, ESAs direktør for romtransport, sa 22. oktober at det var uklart om tidsplanen kunne holdes.

Themis er en ett-trinns raketthopper som har gjennomført to nedtellingsøvelser ved Esrange Space Center i Sverige. Den harde skandinaviske vinteren kan likevel hindre en flyging i år.

ESAs generaldirektør Josef Aschbacher sa i januar at den første hoppetesten skulle finne sted i første kvartal 2026. Forsinkelser er imidlertid ikke nye for Themis. Den første lavthoppstesten var opprinnelig planlagt i 2022.

Raketten drives av den gjenbrukbare, metandrevne Prometheus-motoren. ArianeGroup, selskapet bak Europas Ariane-raketter, er hovedentreprenør. Themis skal teste teknologi for en mulig gjenbrukbar etterfølger til den forbrukbare Ariane 6.

Virgin Galactic flytter rakettflyet Apeiron

Det første av Virgin Galactics nye rakettfly i Delta-klassen forlot fabrikken i Arizona onsdag. Fartøyet ble sendt til Spaceport America i nabostaten New Mexico, der det skal klargjøres for en testkampanje som skal ende med suborbitale flyginger til kanten av verdensrommet.

Virgin Galactic har gitt rakettflyet navnet Apeiron. Ingeniører og teknikere ved Spaceport America skal ferdigstille avionikkutstyr og flyprogramvare. Etter flere bakketester skal Apeiron kobles til bæreflyet igjen for tester der flyene fraktes sammen. Deretter følger en slippetest og til slutt en motordrevet testflyging over 80 kilometers høyde.

Selskapet venter at den første kommersielle romflygingen med fartøyet skal finne sted «tidlig» i andre kvartal 2027. Datoen er foreløpig usikker. Virgin Galactic stanset kommersielle flyginger med det forrige fartøyet, VSS Unity, i 2024.

Stoke Space får mulig lån på 150 millioner dollar

USAs Pentagon har gitt en betinget forpliktelse om et lån på 150 millioner dollar til Stoke Space. Pengene skal brukes til å bygge en ny oppskytingsrampe ved Cape Canaveral Space Force Station i Florida.

Stoke Space er allerede godt i gang med byggingen av selskapets første rampe ved Cape Canaveral. Den andre rampen skal kunne brukes av en oppgradert Nova Block 2-rakett, som skal frakte tyngre nyttelast.

Lånet er avhengig av økonomiske, juridiske og tekniske krav samt en nærmere kontroll av selskapet. Forpliktelsen kommer etter at Stoke Space hentet inn én milliard dollar i en finansieringsrunde i september. Selskapet har dermed hentet inn totalt 2,3 milliarder dollar.

Stoke planlegger å skyte opp Nova Pathfinder neste år, etterfulgt av Nova Block 2 i 2029. Det gjenbrukbare øvre trinnet, som selskapet beskriver som rakettens mest nyskapende del, gjennomgår nå kvalifiseringstester i Moses Lake i delstaten Washington.

Bransjen advarer om mangel på oppskytingskapasitet

Amerikanske myndigheter kan ha konkludert for raskt med at det kommersielle oppskytingsmarkedet ville ha nok kapasitet til å dekke de voksende militære behovene. Det mente flere bransjeledere under konferansen Silicon Valley Space Week 2026.

US Space Forces strategi er å øke konkurransen ved å åpne for flere kommersielt utviklede raketter i militære oppdrag. Samtidig kan etterspørselen fra nasjonal sikkerhet øke, mens SpaceX planlegger en lang varslet overgang fra Falcon 9 til den neste generasjonen Starship.

De nye aktørene skal dermed ikke bare konkurrere om kommersielle oppdrag. De skal også kunne levere for USAs militære satellittprogrammer i en periode der flere rakettprosjekter ennå ikke er operative.

«may have been a strategic error»

Det sa en leder i Stoke Space om myndighetenes antakelse om at oppskytingsproblemet var løst. Devin Papandrew, selskapets visepresident for forretningsutvikling, mener myndighetene bør vurdere mer finansiering og lette på regulatoriske krav og begrensninger knyttet til infrastruktur.

United Launch Alliance er etter SpaceX den viktigste leverandøren av militære oppskytninger. Selskapets leder for myndighetskontakt, Hunt, sa at presset på kapasiteten kan avta når nye raketter tas i bruk. På spørsmål om når det kan skje, svarte han: «2030-ish is the best I would hope for right now».

SpaceX prioriterer egne datasentre

Forholdet mellom SpaceX og NASA blir samtidig mer anstrengt. NASA har i halvannet tiår vært avhengig av selskapet for forsyninger til Den internasjonale romstasjonen, transport av amerikanske astronauter og en sentral del av planene for å bringe mennesker tilbake til Månen.

SpaceX-sjef Elon Musk skal nå være sterkt opptatt av kunstig intelligens, mens selskapet prioriterer å bygge ut datakapasitet på jorden og i rommet. SpaceX arbeider fortsatt med en bemannet månelander for NASAs Artemis-program, men flere utviklingstrekk peker mot et mer begrenset samarbeid.

Selskapet ønsker å avslutte flygingene med Crew Dragon innen 2030. Samtidig trappes Falcon 9 gradvis ned til fordel for den langt større, men fortsatt relativt uprøvde Starship-raketten.

Starships oppskytingskapasitet vil i stor grad bli brukt til SpaceX’ egne prosjekter, blant annet Starlink og Starmind, selskapets planlagte nettverk av datasentre i bane. SpaceX fremstår derfor som mindre interessert i amerikanske myndighetskontrakter utenfor datatjenester, som Starshield for militær kommunikasjon og overvåking.

NASA bestiller oppgradert Centaur-trinn

NASA bekreftet 23. oktober at United Launch Alliance skal utvikle en oppgradert versjon av øvre trinn av typen Centaur V. Trinnet skal brukes på Space Launch System-raketten i Artemis-programmet.

Den såkalte «extended» Centaur V er en større variant av trinnet som brukes på ULA-raketten Vulcan. Med den nye varianten skal Orion-fartøyet kunne nå lav månebane, noe dagens øvre trinn på SLS ikke kan.

NASA opplyste at den utvidede Centaur-varianten vil ha bedre ytelse enn Exploration Upper Stage, som romorganisasjonen opprinnelig planla å utvikle som en oppgradering av SLS.

«Getting Orion to low-lunar orbit means solving propulsion and spacecraft integration problems that were left unaddressed for far too long,»

Det sa NASA-sjef Jared Isaacman. Uttalelsen viser til at arbeidet må løse både fremdrifts- og integrasjonsproblemer mellom romfartøy og rakett.

Vulcan skal tilbake 13. november

United Launch Alliance planlegger å sende Vulcan tilbake i tjeneste 13. november. Det blir ni måneder etter at en feil på en faststoffrakettmotor satte selskapets oppskytingsplan for 2026 ut av spill.

Returflygingen skal frakte 40 satellitter for Amazons bredbåndskonstellasjon Amazon Leo. Dette er den første av 38 Vulcan-flyginger Amazon har bestilt for å sende hoveddelen av nettverket i bane. Oppskytingen skal skje fra Cape Canaveral Space Force Station i Florida, men datoen er avhengig av godkjenning fra oppskytingsområdet.

Flygingen er viktig for ULA etter at selskapets nye flaggskiprakett fikk dysesvikt i faststoffrakettene på to av de fire første oppdragene. Den siste feilen oppsto under en flyging i februar. Raketten fullførte oppdragene i begge tilfellene, men US Space Force, som er ULAs viktigste kunde, mistet tilliten til Vulcan.

Oppdraget er også viktig for US Space Force og Amazon, som har basert en stor del av sine fremtidige satellittflåter på at Vulcan skal fungere.

Space Force vil ha ny romhavn innen 2030

US Space Force ønsker en ny romhavn i drift innen 2030. Målet er å etablere et tredje oppskytingssted for tungløft-raketter og avlaste basene i Florida og California, som har sendt raketter i bane i nærmere 70 år.

Planen møter imidlertid et praktisk problem: 2030 er bare fire år unna, og Pentagon har ennå ikke bestemt hvor den nye romhavnen skal ligge eller hvordan arealet skal skaffes.

«We need this capability by 2030, but I’m also a pragmatist,» sa generalløytnant Philip Garrant, sjef for Space Systems Command. Han understreket at det er krevende å bygge en romhavn på så kort tid, blant annet på grunn av hensyn til baner, sikkerhet, tilgang på råvarer og befolkningen i nærheten.

Garrant sammenlignet på flere måter en romhavn med en flyplass, men påpekte at rakettoppskytinger er langt mer støyende. Myndighetene har ennå ikke valgt plassering. Alle alternativer skal fortsatt være aktuelle, blant annet et offentlig-privat samarbeid, en ny militærbase, statlig grunn eller kommersielt eid land.

Kommende oppskytinger

  • 30. oktober: GSLV Mk.II med NVS-03 fra Satish Dhawan Space Center i India klokken 18.21 UTC.
  • 31. oktober: Falcon 9 med Starlink 15-18 fra Vandenberg Space Force Base i California klokken 03.48 UTC.
  • 2. november: Electron med QPS-SAR-20 fra Māhia-halvøya på New Zealand klokken 08.45 UTC.