Jonathan er rundt 194 år gammel, men enkelte av de genetiske områdene som styrer energiproduksjonen i cellene hans, ser ut til å ha beholdt en uvanlig «ung» struktur. Det kan være en del av forklaringen på hvorfor kjempeskilpadden har levd så lenge.

En internasjonal forskergruppe, ledet av nevrologen Steven «Wess» Clark og eksperter på avansert genomikk ved Vanderbilt Health, har undersøkt Jonathans genom og epigenom. Studien ble publisert 7. oktober i tidsskriftet Science Advances.

Forskerne understreker at funnene foreløpig ikke viser at den samme mekanismen kan brukes til å forlenge menneskers liv. De mener likevel at resultatene på sikt kan bidra til bedre forståelse av hvordan mitokondriene beskyttes mot aldersrelaterte endringer i genaktiviteten – og dermed hvordan den friske delen av livet kan forlenges.

Fant lite uorden i energirelaterte gener

En av de biologiske kjennetegnene ved aldring er at mitokondriene fungerer dårligere. Mitokondrier er strukturer i cellene som produserer energi, og aktiviteten deres reguleres blant annet av genenes promotorområder. Disse områdene fungerer som genetiske av- og på-brytere.

Med tiden kan promotorområdene bli mer uordnede. Denne økende uordenen beskrives som entropi, og kan redusere cellenes evne til å produsere energi effektivt. Stabil energiforsyning er nødvendig for en rekke biologiske prosesser.

Hos Jonathan fant forskerne derimot lav metylasjonsentropi i promotorer knyttet til mitokondriefunksjon og RNA-behandling. Det betyr at områdene hadde relativt lite tilfeldig endring i mønsteret av metylgrupper, kjemiske markører som påvirker om gener er aktive eller avslått.

Forskerne konkluderte med at dette kan ha bidratt til «høy-presisjons genuttrykk» i viktige biologiske prosesser. Slik kan Jonathan delvis ha blitt beskyttet mot aldersrelatert svekkelse, mener de.

«Angela, Madison og hele VANTAGE-teamet var svært viktige for at vi skulle fullføre dette arbeidet», sa Clark.

Kan ha betydning for menneskers helse

Clark er president og hovedforsker i den ideelle Kallel Foundation, som undersøker mekanismer bak lang levetid. Han har tidligere vært nevro-onkolog og ansatt ved Vanderbilt University.

Interessen hans for ekstrem levetid henger blant annet sammen med et spørsmål om kreft. Clark har lenge undret seg over hvorfor forekomsten av svulster i hjernen og sentralnervesystemet øker fram til rundt 80-årsalderen, men deretter flater ut. Nevroblastomer er for eksempel sjeldne hos mennesker over 90 år.

Det reiste spørsmålet om svært gamle mennesker kan være beskyttet av bestemte biologiske mekanismer. Moderne sekvenseringsteknologi, som ble utviklet for rundt 20 år siden, gjør det mulig å lese hele genomet eller utvalgte deler av DNA-et raskt.

Forskerne undersøkte også metylasjon. Metylgrupper består av ett karbonatom og tre hydrogenatomer, og kan fungere som brytere for genaktivitet. Gener med metylgrupper blir normalt slått av, mens gener uten disse markørene kan være aktive.

Resultatene hos Jonathan minner om et funn fra en studie i 2025. Der fant forskere «ekstremt effektiv mitokondriefunksjon» hos en 117 år gammel kvinne. Det er likevel behov for flere undersøkelser før man kan fastslå hvor viktig den samme mekanismen er for ekstrem levetid.

Et liv på over 190 år

Jonathan klekket ut rundt 1832 på Seychellene, øygruppen i Indiahavet. I 1882 ble han fraktet til Saint Helena, en avsidesliggende vulkansk tropeøy i Sør-Atlanteren, rundt 1900 kilometer vest for Angola.

Den rundt 204 kilo tunge kjempeskilpadden bor sammen med andre kjempeskilpadder på området rundt Plantation House, den offisielle residensen til guvernøren på Saint Helena. Øya er et britisk oversjøisk territorium.

Jonathan er blind på grunn av grå stær, men har fortsatt svært god hørsel. Flere generasjoner av den britiske kongefamilien har besøkt ham, blant dem dronning Elizabeth II.

I 2017 ba Clark veterinæren Joe Hollins på Saint Helena om en blodprøve fra Jonathan til sekvensering. Forespørselen ble avslått av hensyn til skilpaddens helse, men veterinæren fikk ta en liten vevsprøve fra innsiden av kinnet.

Etter dette måtte Clark sette sammen et forskerteam og finne finansiering til analysene. Det førte til opprettelsen av Kallel Foundation. Navnet kommer fra det svensk-nordgermanske ordet «kallel», som er knyttet til våren og ideen om evig vår.

Flere arter skal undersøkes

Analysen av Jonathans genom og epigenom ble ledet av Benjamin Vaisvil og Daniel Schmidt fra genomikk- og bioinformatikkselskapet Igenbio Inc. i Chicago. De var førsteforfattere på studien sammen med Angela Jones, som leder VANTAGE NGS Services.

VANTAGE, eller Vanderbilt Technologies for Advanced Genomics, er en felles ressurs for genomikkforskning ved Vanderbilt Health. Jones og kollegaen Madison Taylor ledet sekvenseringen av DNA-et og de epigenetiske markørene.

Forskerne samarbeidet også med internasjonale eksperter, blant andre Steve Horvath ved UCLA. Horvath er kjent for å ha utviklet en såkalt epigenetisk aldringsklokke basert på metylasjonsmønstre.

For å bekrefte hvor viktig den mulige mekanismen er, trengs det flere studier. Blodprøver fra Jonathan ville kunne gi en mer komplett prøve og en DNA-sekvens av høyere kvalitet enn vevsprøven som ble brukt i den første analysen.

Kallel Foundation planlegger også å undersøke andre arter med svært lang levetid og flere biologiske prosesser som er knyttet til aldring. Clark har ennå ikke besøkt Saint Helena, men håper å møte Jonathan og videreføre forskningssamarbeidet.

«Det har vært en virkelig bemerkelsesverdig reise», sa Clark.

Studien heter «Epigenetic insights into extreme longevity in the world's oldest terrestrial animal, Jonathan». DOI: 10.1126/sciadv.adw8887.