Forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har identifisert en mulig alvorlig bivirkning ved en mye brukt gruppe betennelsesdempende medisiner. Studien viser at såkalte Janus-kinasehemmere, vanligvis kalt JAK-hemmere, kan svekke kroppens forsvar mot enkelte virus.

«Vi har funnet en overraskende og potensielt alvorlig bivirkning ved en gruppe betennelsesdempende medisiner. De kan hjelpe virus med å spre seg lettere i kroppen», sier Denis Kainov, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.

Gjelder flere virus

JAK-hemmere brukes for å kontrollere betennelse og blir blant annet skrevet ut ved autoimmune sykdommer og betennelsestilstander som revmatoid artritt. Samtidig kan virkningen på immunforsvaret gjøre kroppen mer sårbar for virusinfeksjoner.

«Blant virusene som lettere påvirker kroppen ved hjelp av disse medisinene, er Rift Valley-febervirus, influensa A, adenovirus og SARS-CoV-2, viruset som forårsaker covid-19», sier Kainov.

Disse virusene kan føre til betydelig sykdom. Derfor er det bekymringsfullt dersom en behandling samtidig kan øke deres evne til å spre seg, understreker forskerne.

Svekker immunforsvarets antivirale signaler

I en ny studie publisert i NAR Molecular Medicine undersøkte Kainov og kollegene hvordan JAK-hemmere påvirker kroppens evne til å forsvare seg mot virus.

«JAK-hemmere blir ofte skrevet ut ved autoimmune sykdommer og betennelsestilstander som revmatoid artritt», sier Erlend Ravlo, doktorgradsstipendiat ved NTNU og førsteforfatter av artikkelen.

Medisinene kan være effektive mot betennelse, men den betennelsesdempende virkningen innebærer også en avveining. Når bestemte immunreaksjoner undertrykkes, kan det samtidig forstyrre mekanismene som vanligvis beskytter kroppen mot virusinfeksjoner.

«Særlig undertrykker medisinene en viktig immunologisk signalvei som bidrar til å beskytte friske celler mot virusangrep», sier Ravlo.

Denne signalveien har en sentral rolle i å samordne kroppens respons når virus forsøker å infisere friskt vev. Forskerne fant at JAK-hemmere, blant annet legemiddelet baricitinib, kan redusere aktiviteten i gener som er involvert i bekjempelsen av virusinfeksjoner.

«Disse genene spiller en avgjørende rolle i kroppens respons på virusinfeksjoner», sier Aleksandr Ianevski, NTNU-forsker og medforfatter av den nye studien.

Undersøkte celler fra flere organer

Når JAK-hemmere forstyrrer dette immunologiske signalsystemet, svekkes et viktig lag av kroppens antivirale beskyttelse. Uten den vanlige forsvarsreaksjonen kan virus lettere etablere en infeksjon og spre seg mellom celler.

For å undersøke virkningen kombinerte forskerne virologiske metoder med analyser av genuttrykk og organoidteknologi. Forsøkene omfattet celler fra lunger, øyne og hjerne, i tillegg til små organmodeller som var dyrket i laboratoriet.

Metodene gjorde det mulig å undersøke hvordan medisinene påvirker virusforsvaret i flere typer menneskelig vev.

«Selv om JAK-hemmere er effektive i behandlingen av betennelse, viser dette at de kan utgjøre en skjult risiko for pasienter som har latente eller aktive virusinfeksjoner», sier Ravlo.

Forskerne etterlyser forsiktighet

Resultatene viser ifølge forskerne at risikoen ved JAK-hemmere bør vurderes nøye, særlig når pasienter allerede kan ha en virusinfeksjon eller når det foregår virusutbrudd.

Forskerne mener helsepersonell bør utvise forsiktighet ved forskrivning av medisinene i perioder med økt virussmitte. Studien fastslår ikke at alle pasienter som bruker JAK-hemmere vil få en alvorlig virusinfeksjon, men peker på en mulig risiko knyttet til svekket immunforsvar.

Den samme immundempende virkningen som kan skape problemer for pasienter, kan også være nyttig i enkelte forskningssammenhenger. Under kontrollerte laboratorieforhold kan effekten bidra til utvikling av vaksiner eller testing av mulige antivirale legemidler.

Forskerne håper funnene vil gi større bevissthet om hvordan JAK-hemmere påvirker immunforsvaret, og føre til videre undersøkelser av hvordan medisinene kan brukes tryggest og mest effektivt.

«Vi anbefaler flere studier for å forstå bedre hvordan medisinene kan brukes optimalt, særlig under virusutbrudd eller pandemier», sier Ianevski.

Professor Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin bidro med betydelig vitenskapelig ekspertise og skaffet hoveddelen av finansieringen til forskningen. Ytterligere støtte kom fra Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst, Norges forskningsråd og Vetenskapsrådet i Sverige.