Jagerpiloten i det indiske flyvåpenet oppsøkte en sivil nevrolog etter 18 måneder med tilbakevendende hodepine. Anfallene kom omtrent to til tre ganger i måneden, startet vanligvis sent på ettermiddagen og kunne vare i opptil tre dager. Søvn lindret ikke smertene.

Smerten var som regel sterkest på høyre side av hodet, men kunne også merkes på venstre side. Like før et anfall opplevde piloten en «følelse av uvelhet», skrev legene i en rapport om saken. Noen ganger var smertene så intense at han ikke kunne delta på planlagte flygninger. Hvis han likevel fløy under et anfall, ble hodepinen enda verre dagen etter.

Først fikk han diagnosen migrene

Piloten oppga at økonomi og personlige forhold ikke ga ham stress. Han hadde heller ingen nylige sykdommer eller tilstander som kunne forklare tilbakevendende hodepine, som betennelse og tetthet i bihulene. Det var heller ingen kjent familiehistorie med kronisk hodepine eller migrene.

Han hadde ikke kvalme, oppkast eller synsforstyrrelser kjent som aura, symptomer som ofte følger med eller kommer før migrene. Likevel vurderte den sivile legen at migrene var årsaken. Piloten fikk divalproeks, et legemiddel som brukes forebyggende mot migrene, og beskjed om at han trolig måtte bruke medisinen i flere år.

Bekymret for langtidsbruk av legemiddelet oppsøkte han i stedet en godkjent spesialist ved en militær medisinsk institusjon for en ny vurdering.

De militære legene gjennomgikk sykehistorien og undersøkte ham. Alle prøver lå innenfor normalområdet, og en CT-undersøkelse viste ingen avvik i hjernen. En undersøkelse av nesehulen og bihulene med et kamera viste et skjevt neseskillevegg, men avviket var så lite at legene utelukket det som årsak til smertene.

Også de militære legene konkluderte først med migrene. Migrenens årsaker er ikke fullt ut forstått, men genetiske og miljømessige faktorer kan påvirke både varigheten og intensiteten på smertene.

Detaljene fikk legene til å tvile

Piloten fikk sumatriptan, som skulle tas ved første tegn til smerte, og aspirin under hodepineanfall. Han fikk fortsette å fly under begrensede vilkår og måtte møte til månedlige kontroller hos en militær nevrolog de neste tre månedene.

Fire måneder senere var han blitt kvitt hodepinen og hadde sluttet å ta medisiner, ifølge rapporten. Før han kunne få tilbake ubegrenset flystatus, måtte overordnede likevel gjennomføre en detaljert medisinsk vurdering. Alvorlig migrene kan føre til at piloter ikke får fly.

Legene brukte tre dager på grundige intervjuer om når symptomene først oppsto og hvilke omstendigheter som fulgte hodepinen. De reagerte særlig på at piloten ikke hadde kvalme, oppkast eller aura, og at søvn ikke ga lindring. Opplysningene skapte tvil om migrenediagnosen.

Under intervjuene husket piloten at hodepinen hadde begynt omtrent samtidig som han tok i bruk en ny type flyhjelm med strammere passform. Anfallene kom på dager da han fløy flere turer, og ble verre jo lenger han brukte hjelmen.

En hjelm i riktig størrelse løste problemet

Omtrent samtidig som han begynte med den foreskrevne medisinen, fikk piloten også utlevert nye personlige flyklær i forbindelse med en ny flytype. Det fulgte med en hjelm i riktig størrelse. Hodepinen forsvant plutselig.

«På det tidspunktet koblet ikke offiseren at hodepinen forsvant sammen med bruken av den nye hjelmen», skrev legene. Etter å ha vurdert hele saken konkluderte de med at diagnosen migrene eller vaskulær hodepine var feil. Årsaken var i stedet en trykkhodepine fra en hjelm som satt for trangt.

Trykkhodepine oppstår når et ytre trykk mot hodebunnen og pannen blir for kraftig, og går vanligvis over når trykket avtar. Legene ba piloten føre hodepinedagbok og satte opp oppfølgingskontroller for å bekrefte vurderingen.

Fem måneder senere hadde hodepinen ikke kommet tilbake. Piloten hadde fortsatt brukt hjelmen som passet bedre.

Fant ingen tilsvarende tilfeller

De militære legene søkte gjennom fagfellevurderte studier, men fant ingen beskrivelser av lignende trykkhodepine «i noe flyvåpen i verden», skrev de i rapporten.

Legene mener saken viser hvor viktig det er at flyuniformer, og særlig hjelmer, passer ordentlig. For piloter kan en tilsynelatende liten forskjell i passform få stor betydning for både helse og flystatus.