Omtrent to uker etter at datteren ble født, begynte kvinnen å oppleve sterke negative følelser ved hver amming. Følelsene startet like før melkeutdrivningsrefleksen – øyeblikket da melken beveger seg fra melkegangene til brystknoppen – og varte i opptil to minutter.

Opplevelsen tok slutt brått da ammingen var over, men kom tilbake neste gang melken skulle begynne å renne. Kvinnen, som arbeidet som ammeveileder i det amerikanske WIC-programmet, beskrev følelsene som «hjelpeløs, håpløs og verdiløs».

Fenomenet gjentok seg omtrent fem ganger daglig helt til barnet var rundt 18 måneder. Mellom ammingene følte kvinnen seg imidlertid glad og knyttet til barnet. Det skilte tilstanden fra fødselsdepresjon, som kan gi mer vedvarende tristhet, angst og humørsvingninger.

Ga tilstanden et eget navn

Da barnet var sju måneder gammelt, begynte kvinnen å møte en ammekonsulent. Sammen fulgte de utviklingen nøye og registrerte når de negative følelsene oppsto, og om ulike tiltak gjorde dem svakere eller sterkere.

Tilstanden hadde ikke noe formelt navn på den tiden. Kvinnen begynte derfor å kalle den «dysphoric milk ejection reflex», forkortet D-MER – på norsk omtrent dysforisk melkeutdrivningsrefleks.

Forskerne bak kasuistikken mistenkte først at svingninger i hormonet oksytocin kunne være årsaken. Oksytocin frigjøres i blodet før melkeutdrivningsrefleksen. Faktorer som er kjent for å påvirke oksytocinnivået, blant annet tobakksbruk, utløste imidlertid ikke alltid symptomene.

Kan skyldes et brått fall i dopamin

Deretter undersøkte de dopamin, et signalstoff i hjernen. Endringer i dopamin under amming er mindre studert enn endringer i oksytocin og prolaktin, men dopamin er ellers knyttet til sterke følelsesmessige reaksjoner.

Flere ting som så ut til å lindre kvinnens symptomer – blant annet forkjølelsesmedisinen pseudoefedrin, sigarettrøyking og store mengder sjokoladeis – er også kjent for å øke dopaminnivået. Akutt stress, som reduserer dopamin, gjorde samtidig symptomene verre.

På bakgrunn av dette foreslo forfatterne at et brått fall i dopamin rett før melkeutdrivningen kunne utløse D-MER. Dette er likevel en hypotese, og den nøyaktige årsaken er fortsatt ikke endelig fastslått i fagfellevurdert forskning.

Fikk rask effekt av antidepressiv medisin

Kvinnen begynte senere å ta bupropion, et antidepressiv som øker mengden dopamin i hjernen. Innen ett døgn opplevde hun en markant reduksjon i symptomene, og etter fem dager var de nesten helt borte.

Etter noen uker sluttet hun med medisinen på grunn av uønskede bivirkninger. Rapporten beskriver ikke hvilke bivirkninger det var. Symptomene kom tilbake etter at behandlingen ble avsluttet.

Deretter prøvde hun et naturpreparat som inneholdt rosenrot (Rhodiola rosea), en plante som historisk har vært brukt enkelte steder mot depresjon. Noen nyere studier tyder på at stoffer i planten påvirker reseptorer for signalstoffer i hjernen, men det finnes lite pålitelig dokumentasjon for de påståtte medisinske effektene.

Kvinnen tok rosenrot tre til fire ganger daglig. Hun oppga at symptomene ble «mye mildere», men at de kom tilbake dersom hun hoppet over en dag. Etter hvert som datteren ble eldre og ammingen skjedde sjeldnere, sluttet hun med kosttilskuddet. Da barnet var tre år og ikke lenger ble ammet, forsvant D-MER-symptomene helt.

Flere rapporter de siste årene

Kasuistikken ble publisert i 2011. Før det var D-MER lite kjent og svakt dokumentert i den vitenskapelige litteraturen, og det fantes ingen forskning på årsaker eller behandling.

I 2007 opprettet kvinnen og ammekonsulenten nettstedet D-MER.org for å spre informasjon om tilstanden. Målet var å gjøre helsepersonell mer oppmerksomme på fenomenet og gi ammende som opplevde det, informasjon og støtte. Siden lanseringen har hundrevis av besøkende beskrevet negative følelser under amming, ifølge rapporten.

De siste to tiårene er det publisert flere kasuistikker. I en studie fra 2025, publisert i European Journal of Obstetrics & Gynecology and Reproductive Biology, anslo forskere at rundt 14,2 prosent av ammende foreldre opplever D-MER, og at én av seks slutter å amme som følge av tilstanden.

Det finnes fortsatt ingen etablert behandling for D-MER. Noen har imidlertid fortalt at de får hjelp av stressreduserende teknikker som meditasjon og pusteøvelser, samt støtte fra partner, venner og ammegrupper på nettet.

Også rapportert uten amming

Kortvarige negative følelser som ligner D-MER, er også rapportert hos personer som ikke ammer. I disse tilfellene skal sterke negative følelser ha blitt utløst av stimulering av brystknoppene. En nettbasert diskusjonsgruppe omtalte fenomenet som «sad nipple syndrome».

Dopamin kan også spille en rolle her, men den samlede nevrokjemien bak reaksjonen er ukjent. Forskjellen ved D-MER er at følelsene oppstår spesifikt i forbindelse med amming og melkeutdrivning.

Forfatterne bak kasuistikken understreket at foreldre generelt kan oppleve store følelsessvingninger. Personer med D-MER har likevel «de samme følelsesmessige toppene og dalene» som andre nybakte foreldre, samtidig som de negative følelsene ved tilstanden skiller seg fra det normale følelsesspekteret etter en fødsel.

Uten riktig identifisering kan reaksjonene føre til betydelig belastning. Forfatterne konkluderte med at personer med D-MER minner fagmiljøene om at kunnskapen om menneskelig amming fortsatt er ufullstendig.