USAs legemiddeltilsyn Food and Drug Administration (FDA) har foreslått å trekke tilbake godkjenningen av Tavneos, et legemiddel mot den sjeldne autoimmune sykdomsgruppen ANCA-assosiert vaskulitt. Tilsynet viser til meldinger om alvorlige, i enkelte tilfeller dødelige, leverskader – og mener samtidig at det ikke lenger finnes «substantial evidence» for at legemiddelet virker.

Saken er likevel ikke avgjort. Amgen, som kjøpte selskapet bak Tavneos ett år etter godkjenningen, bestrider kritikken. Selskapet mener en omstridt ny gjennomgang av studiedata ikke innebar at kliniske data ble endret, og hevder at den samlede dokumentasjonen støtter fortsatt salg.

Godkjent etter en knapp avstemning

FDA la i mai 2021 fram et omfattende beslutningsgrunnlag om det eksperimentelle legemiddelet. Tavneos var utviklet av det kaliforniske bioteknologiselskapet ChemoCentryx, og tilsynet var usikkert på om behandlingen burde godkjennes. Et sentralt spørsmål var om legemiddelet faktisk var bedre enn eksisterende behandlinger.

Deltakerne i studien så ut til å ha noe høyere andel symptomremisjon etter ett år. FDA mente imidlertid at resultatene var vanskelige å tolke fordi studiedesignet ikke var optimalt. Et medlem av den rådgivende komiteen sa at effekten «is just not well verified by this study».

Samtidig mente mange pasienter og enkelte leger at resultatene kunne tyde på at Tavneos ville bli et nyttig alternativ. Legemiddelet skulle kunne redusere behovet for steroider, som er svært effektive mot betennelsen, men som også kan gi alvorlige bivirkninger.

Den rådgivende komiteen stemte til slutt med knapp margin for å anbefale godkjenning. FDA fulgte rådet og godkjente Tavneos 7. oktober 2021. Legemiddelet begynte deretter å bli tatt i bruk ved klinikker.

Prisen er fortsatt høy. Drugs.com oppgir en årskostnad på 220 000 dollar. I regnskapsåret 2025 nådde salget av Tavneos nesten en halv milliard dollar.

Studien ble gransket på nytt

Godkjenningen skjedde samtidig som ChemoCentryx ble saksøkt av investorer. Søksmålet avdekket senere opplysninger som FDA i dag mener kan tyde på at ansatte i selskapet manipulerte data fra den avgjørende studien som ble sendt inn til tilsynet.

En rapport som ble levert som del av søksmålet fire år senere, hevdet at selskapets opprinnelige analyse ikke viste bedre ettårig remisjon blant pasientene som fikk Tavneos enn blant dem som fikk standardbehandlingen.

Etter at ansatte hadde fått tilgang til hvilke studiedeltakere som hadde fått legemiddelet og hvilke som hadde fått placebo, ble statusen til et utvalg pasienter vurdert på nytt. FDA omtaler dette som en ny bedømmelse av studiedata. Tilsynet mener at framgangsmåten brøt med studieprotokollen, og at pasientene ble valgt ut for å oppnå resultatene selskapet trengte for å få legemiddelet godkjent.

ChemoCentryx opplyste ikke FDA om de opprinnelige resultatene eller om at dataene var blitt vurdert på nytt.

Tracy Beth Høeg ble fungerende direktør for FDAs Center for Drug Evaluation and Research i desember 2025. I en e-post skrev hun at hun ikke kan uttale seg om hvordan saken kom til hennes oppmerksomhet, men at hun som fungerende direktør oppfordret ansatte til å ta opp saker som kunne påvirke offentlig sikkerhet.

«Essentially ChemoCentryx swindled billions of dollars by developing a drug that gained FDA approval only because they manipulated the data,» skrev Høeg.

Hun skrev også at Tavneos siden lanseringen er blitt knyttet til åtte dødsfall og flere titalls sykehusinnleggelser. «This can be a deadly drug,» skrev Høeg, «and we don’t know if it works.»

Amgen avviser at data ble manipulert

Amgen mener ChemoCentryx’ framgangsmåte ikke var ideell, men avviser at den utgjør datamanipulasjon eller at den rettferdiggjør at Tavneos trekkes fra markedet.

I et dokument på 104 sider som ble sendt til FDA i juli, skrev Amgen at den nye vurderingen av dataene ikke var i tråd med hvordan Amgen selv ville ha gått fram. Selskapet kalte det «uheldig» at ChemoCentryx ikke informerte FDA, og understreket at Amgen heller ikke kjente til dette på det tidspunktet.

Samtidig hevder Amgen at ingen av de underliggende dataene faktisk ble endret. Ifølge selskapet ble vurderingen gjennomført for å rette opp et lite antall feil, og ChemoCentryx var ikke juridisk forpliktet til å opplyse FDA om at dataene var blitt gjennomgått på nytt.

I en e-post til Undark gjentok Amgen selskapets syn. Der het det at den nye vurderingen i 2019 fulgte en forhåndsdefinert prosedyre for å bruke forhåndsdefinerte studieregler korrekt og konsekvent. «No clinical data were altered,» skrev selskapet.

Amgen framhevet også konsekvensene en tilbaketrekking vil kunne få for pasienter som bruker Tavneos. Selskapet planlegger å legge fram nye data om legemiddelet på en konferanse i november.

Et mulig alternativ til steroider

ANCA-assosiert vaskulitt, eller AAV, er en samlebetegnelse for sjeldne sykdommer der immunforsvaret ved en feil angriper kroppens egne blodårer. Sykdommen kan raskt føre til organsvikt, særlig i nyrene og lungene.

Chloe Cusano var 20 år og student da hun i desember fikk sterke smerter i beina og ble tungpustet av hverdagslige aktiviteter som å gå opp trapper eller bøye seg ned for å hente hundens vannskål. Etter et besøk på legevakten var hun innlagt i mer enn to uker. Der fikk hun diagnosen ANCA-assosiert vaskulitt.

De siste fire tiårene har forskere utviklet legemidler som gjør at mange med AAV kan leve et relativt normalt liv. Fordi sykdommen kan føre til organsvikt, får pasientene vanligvis raskt høye doser steroider for å dempe betennelsen. De får også ofte langsommere virkende medisiner som retter seg mot selve sykdomsprosessen.

Steroidene kan imidlertid gi alvorlige bivirkninger. Cusano fortalte at hun gikk opp 40 pund i løpet av halvannen måned etter at behandlingen startet. Hun beskrev store humørsvingninger, søvnvansker og mareritt.

«I did not like it at all,» sa hun.

Pasienter med AAV kan måtte bruke steroider i måneder eller år. Tavneos skulle kunne erstatte eller redusere steroidbruken.

Cusano fikk Tavneos mens hun var innlagt, og mener legemiddelet hjalp henne med å trappe raskere ned på steroider. Eric Roberts, epidemiolog ved University of California, San Francisco, var medforfatter på en uavhengig registerstudie av Tavneos. Han sa at studien viste lave forekomster av legemiddelutløste leverskader blant pasienter i USA, noe han beskrev som «incredibly reassuring» når behandlingen kombineres med nøye oppfølging.

Roberts understreket samtidig at alternativet til Tavneos innebærer «much higher levels» av steroider.

Uenighet om sammenligningsgruppen

David Pisetsky, revmatolog og forsker ved Duke University School of Medicine, satt i FDAs rådgivende komité og stemte mot å anbefale godkjenning. Han reagerte blant annet på at mange pasienter i kontrollgruppen bare fikk én runde med rituksimab i tillegg til steroider. I vanlig behandling ville de ifølge Pisetsky ha fått to runder.

Han mente studiedesignet gjorde resultatene vanskelige å tolke. Mike Putman, medisinsk leder for et vaskulittprogram ved Medical College of Wisconsin, og medforfatterne hans argumenterte senere på lignende måte i en lederartikkel i tidsskriftet Rheumatology. De skrev at sammenligningsgruppen ikke fikk behandling som var i tråd med datidens standardbehandling.

«It is somewhat debate-able about what the ‘standard of care’ would have been» da studien ble gjennomført, skrev Putman i en e-post. «We had not yet established rituximab as maintenance therapy at that point, though most people were already doing that.»

Andre medlemmer av komiteen ble overbevist av dokumentasjonen. Walter Kraft, klinisk farmakolog og forsker ved Thomas Jefferson University, stemte for godkjenning. Under møtet sa han at dokumentasjonen var begrenset, men likevel oppfylte samfunnets og pasientenes behandlingsbehov. Et krav om en ny studie kunne dessuten ha forsinket godkjenningen med flere år.

I et senere intervju sa Kraft at stemmen hans var basert på «an assumption that the sponsor was following the rules of the road».

Små selskaper kan ha mer å tape

En betydelig andel av legemidler som FDA godkjenner, starter hos små selskaper med få eller ingen andre produkter på markedet, ifølge Sean Nicholson, økonom ved Cornell University. Store legemiddelselskaper erkjenner i økende grad at de ikke nødvendigvis har et konkurransefortrinn i å utvikle banebrytende forskning. Slik forskning kommer oftere fra små oppstartsselskaper, mener han.

Store selskaper kjøper eller inngår derfor samarbeid med slike selskaper. Det var også det som skjedde med ChemoCentryx. Amgen kjøpte selskapet for nesten 4 milliarder dollar året etter at FDA godkjente Tavneos.

David Ridley, helseøkonom ved Duke University Fuqua School of Business, mener små selskaper kan ha andre insentiver enn store selskaper når de forsøker å få et legemiddel på markedet. Et stort selskap med mange produkter under utvikling kan lettere avslutte et eksperimentelt legemiddel i stedet for å investere i kostbare sluttfaser av utprøvingen.

«Small companies have more to lose,» skrev Ridley. «The entire company can be at stake. That urgency can drive them to work harder and move faster.»

Han la til: «In rare cases, they might cut corners.»

Tilbaketrekking kan bli en lang prosess

FDA sendte i april et brev til Amgen der tilsynet foreslo å trekke tilbake godkjenningen av Tavneos. Brevet viste både til de omstridte studiedataene og til rapporter om alvorlige, noen ganger dødelige, leverskader.

Patricia Zettler, jusprofessor ved Ohio State University og tidligere advokat for USAs helse- og omsorgsdepartement, sier FDA har myndighet til å trekke tilbake godkjenningen. Men loven krever en trinnvis prosess.

Først må tilsynet varsle produsenten og gi selskapet mulighet til en offentlig høring. Dersom produsenten kan påvise en reell uenighet om faktagrunnlaget, kan høringen gjennomføres. Deretter kan FDA trekke tilbake godkjenningen. Amgen kan saksøke tilsynet dersom selskapet er uenig i avgjørelsen.

Prosessen kan dermed føre til en lang periode med usikkerhet for pasienter og leger som prøver å avgjøre om Tavneos faktisk virker.

Studier, markedsføring og vitenskapelig kontroll

Amgen har vist til en uavhengig ny vurdering av den avgjørende studien, gjennomført av forskere ved Duke Clinical Research Institute. Selv om Tavneos heller ikke i denne analysen nådde FDAs krav om høyere ettårig remisjon, gjorde pasientene som fikk legemiddelet det ikke dårligere på dette målet.

Selskapet har også vist til data fra vanlig medisinsk behandling som tyder på at Tavneos kan redusere steroidbruken. Flere av studiene Amgen har trukket fram, er imidlertid ennå ikke publisert.

Joshua Skydel, klinisk revmatologisk stipendiat ved Yale New Haven Hospital og forsker ved Yale Collaboration for Regulatory Rigor, Integrity, and Transparency, mener Tavneos etter loven «really shouldn’t remain on the market». Han viser til at FDA krever betydelig dokumentasjon for sikkerhet og effekt, mens den sentrale studien nå er satt i tvil.

«I’d at least like to see them go through peer review,» sa Skydel, «before hanging my hat on them.»

Høeg er på sin side skeptisk til at kliniske data som er samlet inn etter godkjenningen, vil være nok til å styrke Tavneos’ sak. Hun skrev at mye av de virkelige behandlingsdataene allerede var tilgjengelige da FDA ba om tilbaketrekking i april, og at de trolig ikke vil oppfylle FDAs beviskrav for godkjenning. Hun viste også til at dokumentasjonen ikke var tilstrekkelig for fortsatt markedsføringstillatelse i EU og Storbritannia.

Skydel opplyste videre at FDA ba om ytterligere studier etter at Tavneos ble godkjent. Amgen har imidlertid ikke overholdt fristene for disse studiene. Ifølge Skydel viser saken hvordan legemidler kan komme på markedet med ubesvarte spørsmål, og hvor avhengig oppfølgingen er av samarbeidet mellom FDA og industrien – samt av at FDA faktisk bruker myndigheten sin etter godkjenningen.

Tatt av markedet i Europa

Opplysningene har allerede fått følger utenfor USA. New England Journal of Medicine trakk i sommer tilbake en artikkel som beskrev den kliniske studien, etter at de to akademiske forfatterne ba om det.

Tavneos er tatt av markedet i EU, og Storbritannia har kunngjort at landet også vil fjerne legemiddelet fra markedet.

Det var ventet at en domstol 29. oktober skulle behandle et foreslått forlik på 69 millioner dollar i investorsøksmålet. Høringen skulle etter planen foregå via Zoom.

Ramachandran ved Yale mener saken illustrerer FDAs langvarige problem med å regulere legemidler der effekten er usikker. Uten grundigere studier, enten før eller etter markedsføring, frykter hun at det vil være uklart om slike legemidler faktisk virker.

«We’re just going to be living in uncertainty in terms of whether or not these drugs actually work,» sa hun.

I brevet fra april skrev FDA at saken handler om mer enn pasientene med én sjelden sykdom. Tilsynet mente en tilbaketrekking var avgjørende for å beskytte folkehelsen og sikre integriteten i systemet for legemiddelgodkjenning. Uten en slik konsekvens kan andre selskaper få insentiver til å opptre villedende.

Kraft, som stemte for godkjenning basert på opplysningene han hadde den gangen, frykter også ringvirkningene. Det kliniske studiesystemet er bygget på tillit, sa han. Når tilliten settes på spill for en snever gevinst, kan det true hele systemet og andre aktører som senere skal bruke det.